Tema: Behandling og implementering

Stepping Together for Children After Trauma (ST-CT): Feasibility and Predictors of Outcome of a Parent-led, Therapist Assisted Treatment.

Ormhaug, S. M., Skjærvø, I., Dyrdal, G. M., Fagermoen, E. M., Haabrekke, K. J. Ø., Jensen, T., Knutsen, M. L., Næss, A., Päivärinne, H. M., Martinsen, M., (2024). Stepping Together for Children After Trauma (ST-CT): Feasibility and Predictors of Outcome of a Parent-led, Therapist Assisted Treatment. Springer. doi:https://doi.org/10.1007/s10802-024-01199-5

Behandlingsmetoden «Trinnvis sammen» er en foreldreledet traumebehandling for barn mellom 7 og 12 år, som strever med symptomer på posttraumatisk stress etter en eller flere traumatiserende hendelser. Behandlingsmetoden gir foreldrene ansvaret for å lede deler av behandlingsforløpet, med tett oppfølging og veiledning fra en terapeut. Behandlingsmetoden er utviklet i USA og har ikke vært brukt før i Norge. 

Passer foreldreledet traumebehandling inn i norske kommuner?

Målet med denne studien var å undersøke om Trinnvis sammen er en metode som passer inn i norske kommuner. Vi testet det ved å se på hvor mange familier som klarte å gjennomføre behandlingen, hvor mange barn som opplevde tilstrekkelig bedring etter gjennomføring og hvor fornøyde barna og foreldrene var med metoden. Vi ville også undersøke hvilke barn metoden passer best for ved å se på om det var enkelte variabler ved oppstart som hadde sammenheng med barnas behandlingsresultat.  

For å få svar på våre spørsmål ble metoden testet ut i 11 norske kommuner. Behandlingen ble lagt til kommunenes psykiske helseteam, og terapeutene fikk opplæring av NKVTS i samarbeid av metodens utvikler; Alison Salloum. Til sammen 82 barn og deres foreldre deltok i studien. Gjennomsnittsalder på barna var 9.9 år, og 56% av deltakerne var jenter. De fleste av barna (68 %) hadde vært utsatt for en eller flere interpersonlige traumer (dvs. vold i hjemmet, alvorlig mobbing, vold utenfor hjemmet, seksuelle overgrep) og barna rapporterte om høyt nivå på posttraumatisk stress (PTS) ved oppstart (74.4 % skåret over klinisk grense).  

Resultatene viste at 64 av de 82 (78 %) familiene som var med i studien klarte å gjennomføre behandlingen, og av de som gjennomførte så var det 49 (76.5 %) som hadde så stor bedring at de ikke trengte videre oppfølging. Til sammen var det bare 8 barn som skåret over klinisk grense for PTS i etterkant av behandlingen. Barna rapporterte om stor bedring i daglig fungering. Både foreldre og barn oppga at de var fornøyde med behandlingen, og de skåret hhv. 8.3 og 9.0 på en skala rangert fra 1-10 (der 10 er mest fornøyd). Disse resultatene tilsvarer i stor grad funnene fra studier som er gjennomført av metodens utvikler i USA, med en overordnet respons ratio på ca 60 %. Det var litt færre familier som droppet ut i den norske studien (11 % vs. 23 %) og andelen barn som hadde opplevd mer enn én traumatisk hendelse var høyere i det norske utvalget (88 % vs. 55 %). På spørsmålet om hvilke barn som har best utbytte av behandlingen, fant vi noe indikasjon på at høyere symptomnivå ved oppstart henger sammen med høyere symptomer etter behandling, og at barn som har opplevd interpersonlige traumer har noe lavere responsrate. Men disse resultatene ble ikke opprettholdt i analysene som kontrollerte for alle variabler samtidig, og de er heller ikke i tråd med funn fra USA. Det er behov for flere studier for å få mer kunnskap om hvilke barn som vil ha størst utbytte av behandling med metoden Trinnvis sammen. 

 

 

Forskerne