Hva er kompleks posttraumatisk stresslidelse?

Begreper som kompleks traumatisering og kompleks PTSD er mye brukt og diskutert innen traumefeltet og psykisk helsevern. Men hva betyr egentlig disse begrepene og hvorfor har det vært uenighet om dem i årevis?


Dette er et blogg-innlegg skrevet av Harald Bækkelund

Som de fleste andre psykologiske fenomener, er psykologisk traumatisering et bredt felt, med mange innfallsvinkler og perspektiver. Ingen som overlever et traume vil oppleve det likt, og de vil ha forskjellige opplevelser av plagene i etterkant. Det er også veldig forskjellige erfaringer som kan få merkelappen traume. En traumatisk barnefødsel på et norsk sykehus, en trafikkulykke i voksen alder, gjentatt tortur i et syrisk fengsel, seksuelle overgrep mot et barn, eller en politietterforsker som må studere de grusomme detaljene fra et terrorangrep: Alt dette kaster vi sammen i begrepet psykologisk traume.

Bredt forskningsfelt

Når så forskere og klinikere skal lage teorier, diagnoser, behandlinger og forskningsprosjekter om traumatisering, vil disse perspektivene sprike ut ifra hvem man jobber med eller har studert. En forsker som studerer soldater i krig vil beskrive traumatisering annerledes enn en kliniker som jobber med kvinner utsatt for partnervold. Og er behandlingen den samme for trafikkskadde og overlevende etter incest?

Disse forskjellige perspektivene kommer klart frem når vi snakker om såkalt kompleks traumatisering og kompleks PTSD. Diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt laget for å beskrive de plagene som er mest typiske for mennesker med plager etter traumatiske hendelser. Og generelt lykkes diagnosen ganske godt med det: gjenopplevelser og mareritt, unngåelse og kroppslige stressreaksjoner er plager som går igjen hos veldig mange etter de fleste typer traumehendelser. Disse symptomene beskrives av voksne som har overlevd en ulykke, barn som har vært utsatt for overgrep, og mennesker som har vært på flukt i mange måneder.

Historien til «kompleks PTSD»

Men traumeutsatte kan også oppleve mange andre plager enn de som er beskrevet over. De kan ha vanskeligheter med å kjenne igjen eller regulere følelsene sine, de har problemer med å stole på andre eller havner lett i konflikter. Mange har kroppslige plager uten noen kjent medisinsk årsak eller de kan oppleve å «dette ut» og miste kontakten med omverdenen. Veldig ofte tenker de mye negativt om seg selv og mener de selv har skyld i traumene de har opplevd.

Disse tilleggsplagene til PTSD ble beskrevet allerede på 80-tallet, særlig av en dame som heter Judith Herman. Hun arbeidet med mennesker som hadde vært utsatt for det hun kalte for kompleks traumatisering. Det vil si traumatiske hendelser som skjer igjen og igjen, i situasjoner der den utsatte ikke kan slippe unna, for eksempel utsatte for incest, familievold, mennesker som har sittet i konsentrasjonsleire eller mennesker på flukt.

Som oftest er det andre mennesker som påfører disse traumene og ofte skjer det samtidig som den utsatte vokser opp, slik at det påvirker den naturlige utviklingen til et barn. Judith Herman oppdaget at mennesker som har overlevd kompleks traumatisering i mye større grad har tilleggsplagene beskrevet ovenfor enn andre med PTSD. Hun foreslo derfor i 1992 at det burde lages en egen diagnose for dette, som hun kalte kompleks PTSD.

Diagnose til besvær?

Kompleks PTSD-diagnosen møtte imidlertid mye motstand og har vært heftig debattert i fagfeltet. Mange mener for eksempel at kompleks PTSD ikke er en egen kategori, men heller er en mer alvorlig variant av PTSD. Man kan jo ha mer og mindre alvorlige varianter av de fleste lidelser, der de mest alvorlige innebærer flere plager, uten at vi kaller det en egen lidelse av den grunn?

Hvis for eksempel en deprimert person har selvmordstanker sier vi at de lider av alvorlig depresjon, men vi har ikke en egen diagnose for depresjon med selvmordsfare.

Man har også sett at tilleggsplagene Judith Herman beskrev ikke er spesifikke for mennesker som har opplevd kompleks traumatisering: vansker med følelser, relasjoner, selvbilde og kroppslige plager er vanlig hos veldig mange med psykiske lidelser. Dette har skapt usikkerhet om hva som er skillet mellom kompleks PTSD og andre lidelser, som personlighetsforstyrrelser, stemningslidelser og psykoseproblematikk.

Ofte vil personer med kompleks PTSD kunne tilfredsstille kriteriene for flere andre diagnoser samtidig, noe som skaper usikkerhet både for pasienter og behandlere.

Egne diagnosekriterier

I bunn og grunn handler nok dette mye om at mennesker er veldig forskjellige og at det derfor er vanskelig å lage gode kategorier for psykiske helseplager. Men for kompleks PTSD har det blitt enda mer komplisert ved at det ikke har vært noen enighet om hvilke kriterier som skal gjelde for diagnosen. Dette har imidlertid nylig endret seg! I 2018 lanserte Verdens Helseorganisasjon en ny versjon av sitt diagnosesystem International Classifications of Diseases (ICD-11) for første gang siden 1992, og her har kompleks PTSD blitt lagt til som en egen diagnose.

Dette har medført en eksplosjon i publikasjoner og forskningsprosjekter fokusert på kompleks PTSD, så kunnskapen om disse plagene har økt. Flere av disse artiklene har vi lagt ut på vår side for faglig påfyll. Det utvikles også nye kartleggingsverktøy som vil gjøre det enklere å oppdage og diagnostisere kompleks PTSD.

Hva så med behandling?

Et stort spørsmål som gjenstår er imidlertid hva som er riktig behandling for kompleks PTSD. Trenger mennesker med kompleks PTSD annerledes behandling enn de med «vanlig» PTSD? Det skal jeg forsøke å svare på i et senere blogginnlegg.

Hilsen Harald