Ikke bruk ordet «psykisk»

Det forteller forsker Akiah Ottesen, som ledet pilotstudien.

Underforbruk av helsetjenester

– Vi vet at flyktninger og visse innvandrergrupper har høyere forekomst av psykiske plager og lidelser. Likevel har de mindre bruk av psykisk helsetjenester. Det er viktig å minske dette gapet og det er blant annet grunnen til at vi ved NKVTS bestemte oss for å utforske holdninger om psykisk helse og behandling hos flyktninger, sier Ottesen.

Først med Ukrainske flyktninger

Over 8 millioner mennesker er på flukt fra krigen i Ukraina. En tredjedel av dem er barn og ungdom. Det har allerede kommet 40 000 ukrainere til Norge, og like mange er ventet resten av året.

For å finne ut hva som skal til for å gi denne gruppen den hjelpen og støtten de trenger for å håndtere psykososiale utfordringer etter krig og flukt, og i tilpasningsfasen etter ankomst til Norge, har NKVTS gjennomført en liten forstudie for å høre fra gruppen selv hva de tenker om psykisk helse og opplevd hjelpebehov.

– Vi gikk bredt ut og snakket med folk uformelt og gjennom strukturerte intervjuer. I tillegg ble et spørreskjema delt på nett, sier Ottesen.

Ønsker noen å snakke med

– Vårt viktigste funn var at over halvparten av de som svarte på spørreskjemaet hadde følt behov for hjelp til å håndtere sine psykiske reaksjoner etter ankomst. Kun et mindretall hadde fått tilbud om det. De fleste visste ikke en gang hvor de kunne søke hjelp ved behov, sier Ottesen.

Flere sa de ønsket de kunne snakke med noen om sine opplevelser og reaksjoner raskt etter ankomst. En sa «Det som hadde vært perfekt er om noen bare kunne kommet og spurt, og hjulpet», en annen «Gi tilbud til alle og deretter kan folk velge selv om de vil delta i en samtale eller ikke».

Vil hjelpe egne barn selv

Foreldre sa også at det var greit å spørre barn og ungdom om deres reaksjoner. Det var imidlertid enighet om at ordet «psykisk» burde unngås. Det kunne oppleves stigmatiserende og fremmedgjørende. Resultatet kunne bli at man unngikk å ta imot hjelp.

– En sa: «Psykisk, det virker bare skremmende – om vår tilstand, ikke bruk «psykisk». Det er viktig for hjelpere å vite når de vil tilby støtte til denne flyktninggruppen – og sannsynligvis også andre flyktningpopulasjoner, sier Ottesen.

Vanskelig å rekruttere

Ottesen forteller at det var vanskelig å rekruttere deltakere til studien. De som var med, hadde mer kunnskap om psykisk helse enn folk flest i Ukraina.

– De som ble med over nett hadde stort sett høyere utdannelse enn de vi fikk rekruttert ansikt til ansikt. Det er viktig å ta med seg i planlegging av nye studier og når vi tolker nettbaserte undersøkelser, sier Ottesen.

Hun påpeker at det er behov for mer forskning hos en større gruppe flyktninger for å kunne tilby likeverdige helsetjenester. Det bør også forskes på tidlig kartlegging og oppfølging.

– Vi kan fortsatt ikke si om tidlig kartlegging og oppfølging har forebyggende effekt. Tilbakemeldingene var imidlertid at det var lindrende å snakke med en annen om sine opplevelser og reaksjoner raskt etter ankomst. Jeg sier som Hippokrates: «(Som helere kan vi) av og til kurere, ofte lindre, og alltid trøste», sier Ottesen.

Les hele rapporten:
«Skal vi snakke om psykisk helse»: En pilotstudie av opplevd hjelpebehov og holdninger til psykisk helse hos Ukrainske flyktninger