"Skal vi snakke om psykisk helse": En pilotstudie av opplevd hjelpebehov og holdninger til psykisk helse hos Ukrainske flyktninger.

Michelsen, H., Nissen, A., Ottesen, A., (2023). "Skal vi snakke om psykisk helse": En pilotstudie av opplevd hjelpebehov og holdninger til psykisk helse hos Ukrainske flyktninger.

En forutsetning for å gi adekvat psykisk helsehjelp til flyktninger etter ankomst til Norge er å avdekke psykososiale og stressrelaterte helseplager. Det er lite evidensbasert kunnskap om psykisk helse og tjenestebruk i denne gruppen.

Vi utført en pilotstudie med mål om å både undersøke ulike rekrutteringsstrategier for deltagelse i forskning om psykisk helse blant flyktninger fra Ukraina, og om kartlegging av psykiske reaksjoner i en tidlig ankomstfase oppleves som meningsfylt og relevant for flyktningene selv. Vi har i tillegg undersøkt holdninger til og kunnskap om psykisk helse i denne gruppen.

Metode
Piloten anvendte kvantitativ, kvalitativ og etnografiske metoder. Vi innhentet data fra voksne (>18 år) som hadde flyktet fra Ukraina til Norge i løpet av 2022. Vi rekrutterte både gjennom sosiale medier og ved personlig tilstedeværelse ved to akuttinnkvarteringer.

Det digitale spørreskjemaet undersøkte psykiske reaksjoner og behandlingsbehov etter ankomst til Norge, hjelpesøkende atferd, nyttige informasjonskanaler og kunnskap og holdninger om psykisk helse. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med 4 foreldre (med barn under 16 år) om holdninger til kartlegging av psykososiale forhold hos barn.

Resultater
Det var totalt 91 personer som svarte på spørreskjemaet (11 menn; 90 % 18–50 år). Deltakere som svarte på spørreskjemaet gjennom stedsspesifikk metode, hadde signifikant lavere utdannelse enn de som ble rekruttert gjennom sosiale medier. Over halvparten hadde hatt behov for hjelp for sine psykiske reaksjoner siden ankomst til Norge, men bare litt over 30 % av disse hadde fått tilbud.

Over 70 % visste ikke hvor de kunne finne informasjon om psykisk helsehjelp. Foreldrene som ble intervjuet var stort sett positive til kartlegging av deres barns psykiske helse. Flere voksne ga i samtaler uttrykk for at de ønsket å snakke med noen om sine psykiske reaksjoner, men at begrepet «psykisk helse» kan virke fremmedgjørende og forhindre bruk av relevante tjenester.

Vi fikk verdifulle tilbakemeldinger om rekruttering til forskning, behov for psykisk helsehjelp, ønsker om hjelpetiltak og barrierer for å snakke om psykisk helse.

Konklusjon
Studien viser at vi må anvende flere og fleksible metoder for å rekruttere representative utvalg av flyktninger til forskning om psykisk helse. Resultatene tyder på at det både er behov og ønske om å snakke om reaksjoner på krig og flukt raskt etter ankomst. Erfaringene fra pilotstudien gir et godt kunnskapsgrunnlag for planlegging av representative forskningsstudier om psykososiale behov hos nyankomne flyktninger fra Ukraina.

Forskerne

"Skal vi snakke om psykisk helse": En pilotstudie av opplevd hjelpebehov og holdninger til psykisk helse hos Ukrainske flyktninger.

PDF 618.7KB

Last ned publikasjon