Kombinerer helseforskning og statsvitenskap for å forstå terror
Ny doktorgrad undersøker i hvilken grad terrorangrep etterfølges av psykologiske reaksjoner i ulike grupper av befolkningen, og hvilke følger psykiske helseplager får for tillit til institusjoner i samfunnet.
– Når terror rammer kan det gi helsemessige og politiske konsekvenser, på både individ- og samfunnsnivå. Jeg har forsøkt å fremskaffe mer kunnskap om hvordan befolkningen reagerer når terroren rammer. Jeg har også sett på hvordan land best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep, sier Lisa Govasli Nilsen, som fredag 9. juni disputerer ved NTNU.
Økning i kontakt med legevakt
For å kartlegge psykiske reaksjoner på terror, studerte Nilsen alle henvendelser til legevakter i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet i 2011. Resultatene viser at det var en økning i kontakter med legevakt grunnet psykiske plager rett etter angrepene, særlig i enkelte befolkningsgrupper.
– For å forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiopolitiske reaksjoner, studerte vi også hvordan det å være direkte eksponert for et terrorangrep påvirker institusjonell tillit. Vi sammenliknet intervjudata fra overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 med befolkningsdata for den generelle norske befolkningen. Da fant vi en sammenheng mellom psykiske helseplager og lavere institusjonell tillit hos de direkte berørte. Samtidig fant vi at de direkte berørte ikke nødvendigvis har lavere institusjonell tillit enn den generelle befolkningen, sier Nilsen.
Planverk for helseberedskap
Nilsen har også sett på myndighetenes terrorberedskap. For å finne ut hva som former og karakteriserer myndighetenes respons til helseplager i befolkningen etter terrorangrep, har hun analysert planer og retningslinjer for helseoppfølging etter terror i Norge, Frankrike og Belgia.
– Det finnes forslag internasjonalt til anbefalte fremgangsmåter, men det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan man best kan legge opp helseoppfølging etter terror. Tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging varierte til dels stort mellom de studerte landene, sier Nilsen.
Ved siden av internasjonale retningslinjer har også landets historie, forutsetninger, helsesystem og politisk system stor innflytelse på de ulike måtene land forbereder seg mot terror på.
– Vi så at landenes tidligere erfaringer med terrorangrep var viktige for å forstå eksisterende planer. Frankrike har opplevd flere større og mindre terrorangrep, mens man i Norge hadde liten erfaring med det før terroren rammet i 2011. Som følge av dette så vi at Frankrike hadde terror høyere på listen og en mer spisset beredskapstankegang når det kom til helseoppfølging etter terror spesifikt, forteller Nilsen.
Doktorgradsarbeidet inngår i prosjektet PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma.