Hovedmål
Forskningen viser at en betydelig andel av de som rammes ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Prosjektet har videre som målsetning å utvikle en forskningsmetode som gjør det mulig å sammenligne bruk av helsetjenester på tvers av landegrensene i Europa. Dette kan bidra til å utvikle bedre modeller for oppfølging.
Terrorangrep skaper kaos og uforutsigbarhet som gjør det utfordrende å gjennomføre god forskning. Derfor er det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan man best kan gi psykososial oppfølging og helsetjenester i etterkant av slike hendelser. Tidligere studier har store begrensninger. De har primært vært tverrsnittsstudier med begrenset informasjon om helsehjelp. De har også manglet sammenlignbare data fra den generelle befolkningen. Dessuten har eksisterende studier blitt gjennomført med ulike metoder som gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom ulike studier og på tvers av landegrenser. Det er et stort behov for bedre kunnskap om hvordan vi kan styrke helseberedskapen mot terrorangrep og lignende hendelser. PROTECT sammenligner både nasjonale planer for psykososial oppfølging og den faktiske bruken av helsetjenester etter terrorangrep. Prosjektet omfatter internasjonalt, tverrfaglig samarbeid der statsvitenskapelige perspektiver integreres i helsetjenesteforskning for å få innsikt i hvordan forskjeller i organiseringen av helsetjenestene mellom land kan påvirke hjelpetilbudet, samt utvikle kunnskap om mulige styrker og svakheter i ulike modeller for psykososial oppfølging etter terrorangrep. En undersøkelse av modellene for psykososial oppfølging etter terrorangrep i Norge, Frankrike og Belgia viste betydelige forskjeller i oppfølgingsmodellene mellom landene. Alle landene hadde planer for akutt helsehjelp, mens det var varierende og til dels lite informasjon om hvordan oppfølging etter akuttfasen skulle ivaretas. Dette til tross for at det eksisterer internasjonale retningslinjer for psykososial oppfølging etter katastrofer og at alle landene hadde universelle helsetjenester med i stor grad offentlig finansierte helsetjenester. Både forskjeller mellom terrorangrepene og i landenes organisering av helsetjenestene kan ha påvirket de psykososiale oppfølgingsmodellene. For eksempel var den psykososiale oppfølgingen forankret i primærhelsetjenesten i Norge, mens i Frankrike var det akutt-team for psykososial støtte som primært bestod av personale fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Dette gjenspeilet seg også i resultatene fra forskning på individer som var direkte rammet av terrorangrep, som tydet på at bruk av fastlege/allmennlege var mindre utbredt hos de som ble rammet av terrorangrepene i Paris 13. november 2015 enn hos de som overlevde terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Vi undersøker videre hvordan direkte og indirekte eksponering for et terrorangrep påvirker helse og bruk av helsetjenester blant direkte berørte og den generelle befolkningen ved å innhente data fra helseregistre og administrative databaser. Dette gir presise, longitudinelle data for helse og bruk av helsetjenester i tiden før, umiddelbart etter angrepet og i et langtidsperspektiv, som videre kan gi et sterkere kunnskapsgrunnlag for å utvikle bedre modeller for oppfølging i etterkant av slike hendelser. Så langt har våre analyser av registerbaserte data fra Norge viste at overlevende etter terrorangrepet hadde betydelig økt bruk av både primær- og spesialisthelsetjenester flere år etter terrorangrepet. Økningen var særlig stor i psykisk spesialisthelsetjeneste, men det var også klar økning i konsultasjoner med psykiske helseplager som kontaktårsak hos fastleger/allmennpraktikere. Dataene vil videre sammenstilles med selvrapporterte data fra studier av terrorutsatte. Slik vil studien kunne gi innsikt både i hvordan de utsatte selv opplever sin helse og helsehjelpen de har mottatt, og gi presis informasjon om når og hvor mye de har vært i kontakt med helsevesenet. Denne kunnskapen kan bidra til at vi kan utforme bedre helsehjelp ved lignende hendelser i fremtiden.
Tilleggsinformasjon
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere er NTNU, INSERM og Sante publique France.