Aktuelt

Norske flyktninger nest best i Norden

Flere barn og unge med flyktningbakgrunn gjennomfører videregående skole i Norge enn hva tilfellet er i Danmark og Finland.

Dette viser en gjennomgang av registerdata om flyktningbarn som ankom Danmark, Finland, Norge og Sverige i årene 1986–2005. Registerstudien er en av to nye studier i regi av det nordiske forskningsprosjektet «Coming of Age in Exile» (CAGE) som fokuserer på unge flyktningers helse, utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Den andre studien er en kvalitativ undersøkelse av unge flyktningers erfaringer i videregående skoler i Norge.

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har deltatt fra Norge i CAGE-prosjektet.

Registerstudien viser at 46–66 prosent av unge flyktninger i Norge har gjennomført videregående skole innen de fyller 25 år, avhengig av ankomstalder. Til sammenligning gjelder dette 79 prosent av de norskfødte barna.

Jo eldre barna er ved ankomst desto vanskeligere blir skolen

Alder ved ankomst til de nordiske landene ser ut til å spille en vesentlig rolle for hvor godt eller dårlig flyktningbarna klarer seg. Flyktningbarn og unge som ankommer de nordiske landene i skolealder, særlig etter at de har fylt 15 år, klarer seg dårligere i skolen og har høyere frafall fra videregående skole enn sine norskfødte jevnaldrende.

Graf over gjennomført videregående skole ved det 25. leveår blant flyktningbarn (ulike aldersgrupper ved ankomst) og majoritetsbarn i Norden.
Gjennomført videregående skole ved det 25. leveår blant flyktningbarn (ulike aldersgrupper ved ankomst) og majoritetsbarn i Norden.

– Unge flyktninger som kommer hit sent i tenårene har særlige utfordringer siden de både skal lære et nytt språk, tilpasse seg et ukjent skolesystem og gjennomføre videregående opplæring innen få år. Samtidig har de ofte lite eller avbrutt utdanning fra hjemlandet, sier seniorforsker Lutine de Wal Pastoor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Københavns Universitet.

Mangler forståelse for psykiske og sosiale forhold

Den kvalitative studien viser at skoler og lærere i Norge har varierende og ofte utilstrekkelig kunnskap om hvordan man håndterer en mangfoldig elevgruppe med flyktningbakgrunn. Skoleansatte har en tendens til å være mer opptatt av forhold som knytter seg til selve utdanningen enn av psykososiale forhold når de kommenterer de unge flyktningenes utfordringer i skolen.

– Mange lærere framhever at skolen først og fremst er en utdanningsinstitusjon og ikke en omsorgsinstitusjon. Men de lærerne som påpeker skolens rolle i å fremme de unge flyktningenes psykososiale velvære uttrykker nettopp behov for mer kompetanse på dette området. En konsekvens av manglende kompetanse i skolen er at et systemproblem blir den enkelte elevs problem, sier seniorforsker Lutine de Wal Pastoor.

Les mer:

Denne forskningn er del av prosjektet Educational and psychosocial transitions encountered by young refugees upon resettlement in Norway (TURIN)

Her kan du laste ned og lese forskningsrapporten Young refugees’ pathways in(to) education. Teacher and student voices: challenges, opportunities and dilemmas