Pris for beste nordiske tidsskriftartikkel til Margunn Bjørnholt
Margunn Bjørnholt har fått Universitetsforlagets pris for beste nordiske tidsskriftartikkel i 2021 for sin artikkel om voldsutsatte mødre.
Hva skjer med mødre som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette samarbeidet med de som har utøvd vold mot dem? Årets vinner av Universitetsforlagets pris for beste nordiske tidsskriftartikkel belyser skyggesiden av likestillingen.
– Denne prisen er viktig. Det gir mer oppmerksomhet og er både en anerkjennelse av forskningen, og av dem som bidrar i forskningen og av problemet. For dem som opplever at det norske samfunnet og rettsstaten svikter, er det viktig at noen tror på dem og tar dem på alvor, sier forfatter, prisvinner og professor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Bergen, Margunn Bjørnholt.
Hun har vunnet årets pris for beste tidsskriftartikkel i 2021. Bjørnholt har bakgrunn fra arbeid-, familie- og likestillingsforskning. De siste årene har hun ledet et prosjekt ved NKVTS om vold i parforhold i et kjønn- og likestillingsperspektiv på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjektet er del av forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner. Artikkelen er et bidrag til å knytte vold i familien til den sosiologiske forskningen på familieliv og likestilling.
– Voldsutsatte mødres vanskelige situasjon var et av hovedfunnene i studien som artikkelen bygger på. Jeg har aldri før fått så mange henvendelser etter å ha publisert en artikkel. De aller fleste fra mødre i fortvilende situasjoner som kjenner seg igjen og takker for at jeg forsker på dette. De opplever at ellers er det ingen som bryr seg, sier Bjørnholt.
Basert på 16 kvinners historier om partnervold
Den prisvinnende artikkelen bygger på en kvalitativ intervjustudie av 16 mødre som hadde blitt utsatt for partnervold. Flere av kvinnene ble utsatt for vold i forbindelse med fødsel, under graviditet og i barseltiden.
– Flere opplevde at volden begynte da de var gravide, at det ble verre under graviditeten. En forklaring kan være at mange av dem som utøver vold sliter med ulike utfordringer og har vanskelig for å takle endringer. Graviditet kan være en livsendrende situasjon som gjør ting verre, sier Bjørnholt.
Utfordringene med et likestilt samfunn
I artikkelen argumenterer Bjørnholt for at likestillingspolitikken, og den store vekten vi legger på det likestilte foreldreskapet etter samlivsbrudd, gjør at situasjonen for dem som opplever vold fra partner forverres. Volden tar ikke nødvendigvis slutt ved samlivsbrudd, den utøves bare på en annen måte.
– I dag forventes det at foreldre fortsetter å samarbeide om barna etter samlivsbrudd. Det gjelder også der det har vært vold, og kan påføre mødrene store belastninger, sier Bjørnholt.
Puslespillbiten som ikke passer
For dem som opplever vold fra en partner de har barn med, kan det være vanskelig å bli trodd. Volden passer dårlig inn i bildet av det likestilte foreldreskapet. Og når saken handler om foreldresamarbeid, vil ofte manglende koordinering og felles forståelse mellom de ulike instansene gjøre at volden blir oversett.
– Volden blir en puslespillbit som ikke passer inn. Og for de som lever med det blir det veldig vanskelig, sier Bjørnholt.
Anerkjennelse
– Artikkelen er vond å lese. Den presenterer opprørende funn og er ikke hyggelig lesning. Derfor er jeg så glad for å få denne prisen. Jeg håper den kan bidra til fortsatt oppmerksomhet om dette og håper å kunne gå videre med temaet. Det er blant annet behov for å se nærmere på hvor det glipper og hvordan de ulike institusjonene som familievern, barnevern, NAV og helsevesen og rettsvesen fungerer hver for seg og samlet for voldsutsatte mødre og deres barn. Og ikke minst, hvordan det kan bli bedre, sier Bjørnholt.