– Særlig ser vi at mangel på kunnskap og forståelse i tjenestene for dynamikken i et voldelig forhold, skaper utfordringer i begge landene, sier forsker Solveig Bergman, ved NKVTS.
Fremmer demokrati og likestilling
Forskningsprosjektet er del av et samarbeidsprogram om kjønnsbasert vold i nære relasjoner, finansiert med EØS-midler. NKVTS samarbeider med en slovakisk institusjon som heter Coordinating Methodological Centre for Prevention of Violence against Women (CMC). Bergman har ledet den norske delen av prosjektet.
– Denne typen samarbeidsprosjekter er viktige både for at forskere skal få testet metoder, begrepsbruk og teorier med forskere i andre land, men også vesentlig for å sikre at den nasjonale politikkutviklingen er kunnskapsbasert, sier Bergman.
Nå som den femårige programperioden går mot slutten, er hun bekymret for arbeidet mot kjønnsbasert vold i noen sentral- og østeuropeiske land.
– Det er en høyrepopulistisk bevegelse i Europa, som er kritisk til å gi temaet vold mot kvinner en plass i offentligheten. Internasjonalt samarbeid er nyttig for videre drift av krisesentre, men også for forskningen, sier Bergman.
Hun mener støtten fra EØS-midlene og forskningssamarbeidet er med på å bedre forholdene for voldsutsatte i Slovakia.
– Marginaliserte og voldsutsatte kvinner skal få det bedre. Det er i vår interesse og det er viktig for stabiliteten i Europa, sier Bergman.
Kunnskapsutveksling styrker tjenestene
Nylig ferdigstilte forskerne en rapport som utforsker likheter og ulikheter mellom krisesentrene i Norge og Slovakia. Rapporten gir innsikt i hvordan disse to landene håndterer problemet med vold i nære relasjoner og gir viktige perspektiver på hva som fungerer og hva som kan forbedres i tjenestene som tilbys.
– Ved å lære av hverandres erfaringer og utfordringer, kan begge landene jobbe mot å styrke støttetjenestene og beskytte ofrene for vold i nære relasjoner på en mer effektiv måte, sier Bergman.
Les rapporten: Shelters and intimate partner and domestic violence support services: Arenas for help, interventions, and empowerment (pdf)
Tiårs forsprang
Norge har en lang historie med å utvikle politiske tiltak mot vold i nære relasjoner, med de første krisesentrene som ble etablert allerede på slutten av 1970-tallet.
I Slovakia begynte utviklingen av politikk mot vold i nære relasjoner først etter Sovjetunionens fall. Landet sliter fortsatt med å etablere en tilstrekkelig regulerende og lovgivende ramme for slike tjenester.
Ulikheter i finansiering
En annen forskjell ligger i finansieringen og ressursene tilgjengelig for krisesentrene. I Norge er tilgang til krisesentertjenester en lovfestet og universell rettighet, og offentlige midler støtter driften av disse sentrene.
– I Slovakia derimot, er ressursene knappe, og finansieringen er ofte avhengig av midlertidige tilskudd fra internasjonale organer, noe som skaper ustabilitet og usikkerhet for drift og planlegging, sier Bergman.
Frivillige organisasjoner er viktige
Både i Norge og Slovakia spiller frivillige, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) en viktig rolle i å sette vold i nære relasjoner på dagsordenen og å tilby tjenester som utfyller offentlige tiltak. Disse organisasjonene gir ikke bare midlertidig husly og rådgivning, men de driver også bevisstgjøringskampanjer og påvirker politikkutvikling.
– Selv om vi sier staten og kommunene i Norge har tatt over drift av velferdstjenester, har sivilsamfunnet fortsatt betydning for tilbudet til for eksempel voldsutsatte. Det er viktig med et godt samarbeid mellom sivilsamfunnet og offentlig sektor, sier Bergman.
Hun viser til en liknende tendens i Slovakia, der NGO-er ofte driver på grasrotnivå og utfører viktig arbeid som presser det offentlige til å ta mer ansvar.
– Dessverre lider begge landene av utfordringer knyttet til finansiering og bærekraft, da NGO-er ofte er avhengige av midlertidige tilskudd som ikke gir langsiktig stabilitet, sier forskeren.
Felles utfordringer med samarbeid
Begge landene står overfor utfordringer når det gjelder koordinering av tjenester og oppfølging etter opphold på krisesentre.
– Både i Norge og i Slovakia ser brukerne ut til å være tilfredse med krisesentrene. Når det gjelder samarbeid og koordinering med andre tjenester, som politi, barnevern og familierådgivning, derimot, opplever begge landene utfordringer, forteller Bergman.
Forskeren sier at det er behov for bedre samarbeid og koordinering på både nasjonalt og lokalt nivå for å sikre at brukerne – både de voksne og barna – får en helhetlig og sammenhengende støtte etter opphold på krisesentrene.
Hun håper at funnene fra rapporten vil bidra til økt bevissthet om at det er viktig å styrke både offentlige og sivile tjenester for å bekjempe vold i nære relasjoner.
– Det er klart at begge landene har en vei å gå for å bedre koordineringen av tjenester og sikre bærekraftig finansiering for krisesentrene. Jeg håper at rapporten vil bidra til å informere politikkutviklingen og ressursallokeringen for å støtte de som er utsatt for vold i nære relasjoner i både Norge og Slovakia, enda bedre enn vi får til i dag, sier Bergman.
________________________________
Om prosjektet
Det bilaterale forskningsprosjektet mellom NKVTS og CMC (Coordinating Methodological Centre) i Slovakia er en del av et samarbeidsprogram om «Domestic /Gender-based violence» finansiert over EEA/Norway Grants. Helsedirektoratet representerer de norske myndighetene i dette samarbeidet. Prosjektet studerer krisesentre som en arena for støtte, intervensjoner og økning av bevissthet for mødre /fedre og barn samt fra ansattes perspektiv. Prosjektet skal i tillegg se på krisesentrenes samfunnsrolle. NKVTS utgir over sommeren en mer utførlig rapport fra den norske delen av studien.
Om EEA/ Norway Grants:
EEA og Norway Grants er etablert av Island, Liechtenstein og Norge. Formålet er å bidra til et mer likestilt Europa, både sosialt og økonomisk, og å styrke relasjonen mellom giverlandene og EU.
Les mer: About Us | EEA Grants