Hovedmål
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med partner i Slovakia, men landstudiene gjennomføres autonomt. Formålet med prosjektet er å videreutvikle forskningen om krisesenter i Norge, også i et komparativt perspektiv med situasjonen i Slovakia. Vi koordinerer forskningsspørsmål og har planer på både egen og fellespublisering.
Prosjektet består av 3 delstudier:
1) Barn, ungdom og unge voksne på krisesenter. Arbeidspakkeleder: Sabreen Selvik
2) Mødre som er i kontakt med krisesenter: Arbeidspakkeleder: Margunn Bjørnholt
Delstudiet om barn, ungdom og unge voksne på krisesenter er samtidig en oppfølging av NKVTS’ studie fra 2009 om deres erfaringer på og etter krisesenteroppholdet. I delstudien om mødre på krisesenter er tyngdepunktet på mødrenes situasjon etter samlivsbrudd og opphold på krisesenter. Ansattes erfaringer og synspunkter på temaer som barn, ungdom og unge voksnes opphold på krisesenter, mødres situasjon og krisesentrenes rolle i voldsarbeidet vil bli studert i samtlige delstudier i prosjektet.
I delstudie 1 og 2 vil følgende problemstillinger undersøkes:
- Hva slags type erfaringer har de utsatte hatt med vold i nære relasjoner, både før, under og etter opphold på krisesenter? Hva slags erfaringer har mødrene med samvær mellom barn og voldsutøver, og vold etter samlivsbrudd?
- Hvordan er livet på krisesenter for mødre og barn? Hvordan ser de for seg at livet etter oppholdet på krisesenteret skal bli? Hvordan opplever de reetableringsfasen?
- Hva tilbyr krisesentrene mødre, tenåringer og barn i form av aktiviteter og veiledning? Hva er hovedutfordringen for mødre og barn under opphold på krisesenter?
- Samarbeider krisesenteret med andre tilbud eller hjelpeinstanser? På hvilken måte har ansatte og/eller frivillige videre kontakt med de utsatte etter endt opphold på krisesenteret?
3) Krisesentrenes samfunnsrolle: Arbeidspakkeleder: Solveig Bergman
Krisesentrenes samfunnsrolle, både i et historisk perspektiv og i dag, undersøkes i delstudie 3 både gjennom intervjuer med ledere og ansatte i krisesentrene og med sentrale aktører i forvaltning, politikk og frivilligorganisasjoner.
- Hvilken rolle og funksjon har krisesentrene hatt i utformingen av politiske retningslinjer når det kommer til vold i nære relasjoner? Har deres rolle endret seg gjennom tiden, og på hvilken måte?
- Hvordan har samarbeidet mellom krisesentrene og andre lokale og nasjonale instanser utviklet seg over tid?
- Tidligere og nåværende utfordringer, risikoer og muligheter for krisesentertilbudet, inkludert krisesenterets innflytelse i krisetider (pandemi, flyktningkrisen, etc.)
Metode
- Kvalitative intervjuer med barn, ungdom, unge voksne, mødre og ansatte på krisesentre.
- Spørreskjema til alle krisesentre i Norge.
- Ekspertintervjuer med personer fra forvaltning, politikk og frivilligorganisasjoner.
- Dokumentanalyse.