Kunnskapsoppsummering om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge: Avrop 4.
Hellevik, P., Glad, K. A., Kreis, I., (2026). Kunnskapsoppsummering om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge: Avrop 4.
Kunnskapsoppsummering om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge: Avrop 4.
PDF 941 KB
En betydelig andel nordiske barn og unge utsettes for internettrelaterte seksuelle krenkelser og overgrep. Hvilke konsekvenser har dette, og hvordan kan helse- og omsorgstjenestene arbeide med forebygging, avdekking og oppfølging?
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomført en kunnskapsoppsummering om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge. Formålet har vært å sammenstille eksisterende kunnskap om omfanget av slike overgrep, hvem som utsettes, hvilke konsekvenser overgrepene kan ha, og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan arbeide med forebygging, avdekking og oppfølging.
Vi har også sammenstilt kunnskap om hvilke kompetansehevingsbehov som
finnes blant fagpersoner, og i hvilken grad relevante kompetansemål ivaretas i helse-, omsorgs- og velferdsutdanningene.
Omfang og utsatthet av internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge
Forskningen viser at en betydelig andel nordiske barn og unge utsettes for
internettrelaterte seksuelle krenkelser og overgrep. Samtidig varierer omfangstallene betydelig, blant annet som følge av at undersøkelsene benytter ulike definisjoner av internettrelaterte seksuelle overgrep, inkluderer ulike former for utsatthet og undersøker forskjellige aldersgrupper og tidsperioder.
I den norske Trygg og ung-undersøkelsen rapporterte 16 prosent av ungdommene å ha opplevd minst én av fem former for digitale seksuelle krenkelser i løpet av 2024. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021 fant at 34 prosent hadde opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse det siste året. Undersøkelsene brukte ulike spørsmål og utvalg, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Tilsvarende variasjoner finnes i de øvrige nordiske studiene. Samlet viser forskningen at uønskede seksuelle henvendelser og bilder på nett er relativt utbredt, mens mer alvorlige former for overgrep, som seksuell tvang og utpressing, rapporteres av en mindre andel barn og unge.
Enkelte grupper ser ut til å være mer utsatt enn andre. Jenter rapporterer gjennomgående mer uønsket seksuell kontakt, press og tvang på internett enn gutter. Utsattheten varierer også med alder, men mønsteret er ikke entydig og avhenger av hvilke former for krenkelser og overgrep som undersøkes. Samtidig varierer kjønnsforskjellene med hvilke former for overgrep som undersøkes. Blant annet viser politiets gjennomgang av økonomisk motivert seksuell utpressing at mindreårige ofre i hovedsak er gutter.
Forskningen viser også sammenhenger mellom internettrelaterte seksuelle overgrep og andre former for vold, overgrep og trakassering, samt psykiske helseproblemer. Barn og unge som opplever slike overgrep, kan dermed ha en sammensatt belastningssituasjon det er viktig at hjelpetjenestene er oppmerksomme på.

Helsekonsekvenser
Den inkluderte europeiske forskningen viser at internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge kan være forbundet med betydelige psykiske, fysiske, seksuelle, relasjonelle og funksjonelle belastninger. Særlig gjennomgående er symptomer på angst og depresjon, skam, skyld og selvbebreidelse. Enkelte studier beskriver også selvskading, traumelignende symptomer, søvnproblemer, lav selvfølelse og vansker med å etablere og opprettholde nære relasjoner. Overgrepene kan dessuten påvirke barn og unges forhold til egen kropp og seksualitet, samt deres fungering på skolen og senere i arbeidslivet.
Flere studier viser at særtrekk ved den digitale arenaen kan bidra til å forlenge eller forsterke belastningen. Dette gjelder særlig overgrep hvor bilder eller videoer er produsert og kan bli lagret, spredt eller gjort tilgjengelige for nye personer. Frykten for videre spredning og tap av kontroll over materialet kan innebære at overgrepet oppleves som vedvarende, også lenge etter at kontakten med utøveren er avsluttet. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget begrenset.
De fleste kvantitative studiene er tverrsnittstudier og kan ikke fastslå årsakssammenhenger. Enkelte longitudinelle studier tyder også på at
psykiske vansker kan være en sårbarhetsfaktor for senere utsatthet, og ikke utelukkende en konsekvens av overgrepene.
Forebygging og avdekking
I Norge er tiltak mot internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge i stor grad basert på informasjon, undervisning og kunnskapsheving, blant annet gjennom skolen, nettressurser og informasjonskampanjer. Forskningen på effekten av disse tiltakene er begrenset.
Enkelte intervensjonsstudier har vist positive effekter på barn og unges
kunnskap om risiko på nett, men det er langt mindre dokumentasjon på om tiltakene faktisk reduserer utsatthet for seksuelle krenkelser og overgrep.
Forskningen understreker samtidig behovet for at forebyggende tiltak tar utgangspunkt i barn og unges digitale hverdag og utvikles i samarbeid med målgruppen. Tiltakene bør gi barn og unge kunnskap og ferdigheter til å håndtere risiko, uten at ansvaret for å forhindre overgrep legges på
barna selv.
Barn forteller ikke om overgrepene
Et annet sentralt funn er at mange barn og unge ikke forteller andre om internettrelaterte seksuelle overgrep. I Trygg og ung-undersøkelsen oppga over én tredjedel av de utsatte at de ikke hadde fortalt noen om erfaringene sine. Blant dem som hadde fortalt, hadde de aller fleste snakket med familie eller venner, mens svært få hadde fortalt det til en profesjonell hjelper.
Forskningen beskriver flere barrierer for å fortelle, blant annet skam, skyld, frykt for negative reaksjoner fra voksne, bekymring for konsekvensene av å si fra og manglende kjennskap til hjelpetilbud. Enkelte barn og unge oppfatter heller ikke hendelsene som alvorlige nok til å fortelle om dem.
Samtidig viser studiene at fagpersoner ofte unnlater å spørre barn og unge om deres digitale liv og mulige overgrepserfaringer. Det er derfor behov for bedre rutiner for kartlegging og avdekking, samt større trygghet blant fagpersoner i hvordan slike spørsmål kan tas opp.
Oppfølging og behandling
Forskningen viser en utpreget mangel på standardiserte prosedyrer og spesialiserte behandlingstiltak for barn og unge som har vært utsatt for internettrelaterte seksuelle overgrep. I praksis benytter mange tjenester etablerte tilnærminger fra behandling og oppfølging etter andre former for seksuelle overgrep. Denne kompetansen er fortsatt relevant, men de særlige utfordringene knyttet til digitale overgrep kan gjøre det nødvendig med tilpasninger. Dette gjelder blant annet arbeid med skam og skyld, frykt for
videre spredning av overgrepsmateriale og behovet for å involvere foreldre og omsorgspersoner på en støttende måte.
Vi identifiserte enkelte eksempler på utvikling av mer målrettede tiltak, blant annet den digitale intervensjonen i-Minds og en spesialisert oppfølgingsprotokoll ved overgrepsmottak i Nederland. Disse representerer relevante tilnærminger, men kunnskapen om effekten er foreløpig begrenset.
Forskningen understreker også behovet for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenester, barnevern, politi og andre relevante aktører. Manglende koordinering, uklare ansvarsforhold og utfordringer med informasjonsdeling kan føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de trenger.
Fagpersoner har behov for mer kompetanse i møtet med de unge
Et gjennomgående funn i litteraturen er at fagpersoner som arbeider med barn og unge, har behov for mer kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep. Dette gjelder både forståelse av hvordan overgrepene foregår, hvilke konsekvenser de kan ha, og hvordan man skal avdekke og følge opp utsatte barn.
Fagpersoner beskriver blant annet manglende teknologiforståelse, usikkerhet om hva som bør kartlegges, og mangel på konkrete retningslinjer og opplæring. Vi har ikke identifisert studier som direkte undersøker hvordan relevante kompetansemål ivaretas i helse-, omsorgs- og velferdsutdanningene.
Samlet viser kunnskapsoppsummeringen at internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge er et område hvor behovet for forebygging, avdekking og oppfølging er betydelig, samtidig som kunnskapen om hvilke tiltak som har effekt, fortsatt er begrenset.
Det er behov for mer forskning på konsekvenser over tid, utvikling og evaluering av forebyggende og behandlingsrettede tiltak, samt bedre kartleggingsrutiner og kompetanseheving i relevante tjenester. Dette arbeidet bør bygge videre på eksisterende kunnskap om vold og seksuelle overgrep, samtidig som det tar hensyn til de særlige utfordringene som følger av at overgrepene skjer på eller gjennom digitale arenaer.


