Tema: Vold og overgrep

Epidemiologi: Traumatiske hendelser hos ungdom.

Forskningsprosjektet skal kartlegge betydningen av posttraumatiske stressreaksjoner i forhold til somatiske helseproblemer og risikoatferd hos ungdom utsatt for traumer. 

 
2010 Dette prosjektet er gjennomført 2014

Prosjektleder

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil

Prosjektdeltakere

Hovedmål

Målsetningen med denne studien er å undersøke betydningen av posttraumatiske stressreaksjoner i forhold til somatiske helseproblemer og risikoatferd hos ungdom utsatt for traumer.  I tillegg undersøkes om sosial støtte fra nær familie og venner og selvfølelse har betydning for psykiske reaksjoner på traumer. Resultatene vil gi ny kunnskap om  hva som kjennetegner ungdommer som er spesielt utsatt for å få somatiske helseplager og utvikle risikoatferd etter traumer, og vil peke på resiliensfaktorer som kan hindre negativ utvikling.

Metode

I denne studien benyttes innsamlede data fra HUNT-3, den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den ble gjennomført i tidsrommet høsten 2006 til sommeren 2008. I ungdomsdelen av HUNT ble 9880 ungdommer i alderen 13 -19 år invitert til å delta og foreløpige tall for deltagelse er 8553 ungdommer (86.6 %).

I studien er det innsamlet en rekke variabler som kartlegger traumatiske hendelser, psykisk og somatisk helse, atferd, selvoppfatning og sosial støtte. I tillegg vil data fra statistisk sentralbyrå og reseptregisteret bli koblet til undersøkelsen.

De statistiske analysene vil baseres på modeller for mediering, og testes ved bruk av strukturell modellering (SEM-structural equation modeling). SEM er en velegnet metode for å studere kovariasjon, dvs. mønstre av korrelasjon mellom et sett av variabler i en hypotetisk modell. Analysene vil vise om sammenhengene som er beskrevet i modellen passer med observasjonene i denne studien, og mer spesifikt om sammenhengen mellom prediktor og utfallsvariabel kan forklares ut fra mellomliggende faktorer (mediatorer) som er målt.

I modellen forventes posttraumatiske stressreaksjoner å mediere sammenhengen mellom traumatiske hendelser og somatisk helse, og mellom traumatiske hendelser og risikoatferd. Likeledes forventes positiv selvfølelse og sosial støtte å mediere forholdet mellom traumer og psykiske vansker.

Tilleggsinformasjon

Bakgrunn for prosjektet

Eksponering for traumatiske hendelser i barndom og ungdomstid kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. Posttraumatiske stressreaksjoner og andre følgetilstander som angst og depresjon kan prege barn og ungdoms livsutfoldelse og utvikling i stor grad. I tillegg er det funnet klare sammenhenger mellom traumer og somatiske helseproblemer, særlig smerteplager som er forbundet med høyt forbruk av medikamenter.

Tidligere studier har demonstrert sammenhenger mellom traumer og psykiske symptomer og mellom traumer og somatiske helseproblemer, og mellom traumer og utagerende atferd, alkohol- og annen rusmisbruk. Men vi har lite kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til positiv eller negativ utvikling hos ungdom som har opplevd traumatiske hendelser. Er det traumene i seg selv, eller er det psykiske reaksjoner i etterkant som bidrar til somatiske helseproblemer og utagerende atferd? Kan positiv selvfølelse eller et godt sosialt nettverk bidra til å redusere risikoen for psykiske helseproblemer etter traumatiske opplevelser?

Publikasjoner

Stensland, S., Dyb, G., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Zwart, J. A. (2013). Potentially traumatic interpersonal events, psychological distress and recurrent headache in a population-based cohort of adolescents: the HUNT study. BMJ Open, 3(7). doi:10.1136/bmjopen-2013-002997

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater