Hovedmål
Målsettingen med studien er å se hvordan fastlegene opplevde å få den helsemessige oppfølgingen av de berørte i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, og å undersøke hva fastlegene har gjort for den enkelte pasient.
Tilleggsinformasjon
Umiddelbart etter katastrofen ble det vurdert ulike måter å organisere den helsemessige oppfølgingen av de berørte etter tilbakekomsten til Norge. Sosial- og helsedirektoratet vedtok, etter å ha innhentet synspunkter bl.a. fra Senter for krisepsykologi i Bergen og NKVTS, å satse på å bruke det ordinære helseapparatet, og fastlegene fikk ansvaret for å ta den første kontakten med de berørte.
I og med at fastlegene fikk primæransvaret for kontakten med de berørte er fastlegene også en viktig kilde til kunnskap om hvilken oppfølging, og oppfølgingsbehov, som de berørte har. Sammenholdt med den kunnskap som kommer fram gjennom den katastrofepsykiatriske/psykologiske oppfølgingsundersøkelsen av de berørte vil dette være et viktig bidrag til å gi et helhetsbilde av katastrofens virkninger og de intervensjonsbehov som fremkommer.
Å involvere det ordinære helseapparatet i oppfølgingen av en katastrofe på denne måten har ikke vært prøvd tidligere i Norge. Det er derfor viktig å få tilbakemeldinger fra fastlegene om hvordan fremgangsmåten har fungert, om de fikk den nødvendige informasjon og om de følte at de hadde de nødvendige kunnskaper og forutsetninger for å gjennomføre oppgaven på en tilfredsstillende måte.