I denne rapporten drøftes juridiske, etiske og metodiske problemstillinger ved gjennomføring av omfangsundersøkelser med barn og unge om vold og seksuelle overgrep. En rekke viktige spørsmål tas opp: Når er barn gamle nok til å forstå spørsmål om vold og overgrep, og til å fylle ut svar på papir og pc selv? Hvor mye husker barn av det de har opplevd, og av når det har skjedd? Hvordan bør forskere tilpasse og formulere spørsmål som er forståelige og relevante for ulike aldersgrupper, og som gir de mest valide svarene på utsatthet for vold og seksuelle overgrep? Vil svarene som barn og unge gir være pålitelige, eller har barn og unge en tendens til å underrapportere eller overrapportere opplevelser og plager? Vil foreldre kunne gi pålitelig informasjon om barns opplevelser?
Rapporten konkluderer med at det er behov for en egen forskrift som gir barn mellom 12 og 16 år selvstendig samtykkekompetanse. Dette er spesielt viktig når det gjelder omfangsundersøkelser om utsatthet for vold og seksuelle overgrep. Selv om kravet om foreldresamtykke er ment å beskytte barn og unge, kan det i realiteten begrense barns mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter. Dette kan igjen føre til mindre avdekking av vold og overgrep og bidra til at kunnskapen som fremkommer gjennom slike undersøkelser er mindre pålitelig.
