Studien har så langt avdekket at de som var direkte berørt av hendelsene på Utøya i lang tid har hatt betydelige psykiske reaksjoner på hendelsen og de utfordringer de møtte i etterkant. Disse reaksjonene utløste behov for hjelpetiltak over flere år, både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Nivået av reaksjoner og behov for tiltak har avtatt over tid, men nivået av psykiske helseproblemer ligger langt over det som er forventet i befolkningen for øvrig. Prestasjoner i skole/studier et blitt betydelig påvirket av den situasjonen de unge har vært i.
I denne vanskelige tiden har sosial støtte fra familie og venner bidratt til å lindre plagene, selv om mange også vegrer seg for å belaste de nærmeste for mye. Hjelpeapparatet har også hatt en stor utfordring i å skulle hjelpe familier etter hendelsene.
Utøyastudien arbeider med å fremskaffe mer kunnskap fra data vi har samlet inn, særlig om hjelpetiltakene og helsetilstand over tid for både de som overlevde og foreldre.
