Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd
Vorland, N., Selvik, S., Hjorthol, T., Kanten, A. B., & Blix, I. (2018). Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. (Rapport 3).
Denne rapporten handler om hvordan ulike faginstanser på kommunalt og statlig nivå samarbeider i saker som omhandler barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA).
Bakgrunn
De siste årene har det vært en økt satsing på kunnskap om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA), både i klinisk arbeid, i forskningslitteraturen og blant beslutningstakere. I opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) fikk NKVTS i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å gjennomføre et utredningsarbeid knyttet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Utredningen skulle bygge på den nasjonale kartleggingsundersøkelsen «Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep» (2016) og NKVTS-rapporten «Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur» (2017). Den foreliggende rapporten skulle i større grad enn tidligere undersøkelser ha fokus på de kommunale tjenestenes samarbeid om barn og unge som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd.
NKVTS har løst dette oppdraget ved å gjennomføre en spørreundersøkelse via internett med deltakere fra kurset AIM Basic Awareness. Dette kurset arrangeres av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og omhandler grunnleggende kunnskap om problematisk eller skadelig seksuell atferd hos barn og unge. I tillegg ble det gjennomført fokusgrupper på ulike steder i landet, med representanter fra skole, barnehage, skolehelsetjeneste, barnevern, Statens Barnehus, familievern, kriminalomsorg i frihet, konfliktråd, praktisk pedagogisk tjeneste, habiliteringstjenesten, kommunepsykologer og legevakt.
Problemstillinger
Den overordnede problemstillingen i dette prosjektet handler om hvordan kommunalt ansatte samarbeider på tvers av etater når et barn eller en ungdom viser bekymringsfull seksuell atferd.
For å nærme oss temaet har vi gjennom fokusgrupper og spørreskjema stilt følgende forskningsspørsmål:
- Hvilke utfordringer opplever ansatte relatert til sitt arbeid når et barn eller en ungdom viser bekymringsfull seksuell atferd?
- I hvilken grad og på hvilken måte samarbeider kommunalt ansatte tverretatlig i SSA-saker?
- Hvilke rutiner, handlingsplaner eller verktøy benyttes i arbeidet med denne gruppen barn og unge?
- Hva mener kommunalt ansatte selv kan styrke arbeidet og samarbeidet med barn og unge som viser bekymringsfull seksuell atferd?
Metode
Rapporten er basert på både kvantitative og kvalitative data. Datagrunnlaget er samlet inn gjennom en spørreskjemaundersøkelse med ansatte fra kommunale og statlige tjenester (N=283) som hadde deltatt på kurs i AIM Basic Awareness høsten 2017. Det ble også gjennomført seks fokusgrupper med ansatte fra et bredt utvalg kommunale etater innen skole- og omsorgssektoren og representanter fra enkelte statlige tjenester med ansvar for barn og unge. Kriterier for å delta i fokusgruppene var gjennomført kurs i AIM Basic Awareness og erfaring fra arbeid med barn og unge som har en bekymringsfull seksuell atferd. Fokusgruppene ble foretatt i ulike deler av landet. Vi foretok en tematisk analyse av data fra fokusgruppene. Data fra spørreskjema ble analysert deskriptivt med SPSS.
Resultater
Gjennomgående formidlet deltakerne i fokusgruppene et uttalt ønske om å støtte og hjelpe denne gruppen barn og unge. De fortalte at de gjennomgående opplever vilje til samarbeid på tvers av etatene. Samtidig kunne det tverretatlige samarbeidet by på utfordringer. Deltakerne pekte først og fremst på at mange ansatte i ulike kommunale tjenester har lite kunnskap om problematisk eller skadelig seksuell atferd og de utfordringer dette kan medføre. I tillegg opplever deltakerne at de mangler kompetanse på hvordan slike saker skal gripes an.
Mange ga uttrykk for at etatenes og tjenestestedenes ulike roller i arbeidet med SSA var uklare. Det ble i flere sammenhenger stilt spørsmålstegn ved hvem som skulle ha overordnet eller et koordinerende ansvar i enkeltsaker. Deltakerne trakk også frem usikkerhet på eget lov og rammeverk når de arbeider med SSA-saker, og de rettslige rammer samarbeidspartnerne arbeider innenfor. Særlig var det variasjoner i synet på hva en kunne gi videre av personlige opplysninger om barn med SSA til øvrige tjenester og etater. Mange mente at bedre kunnskap om lovverk og især taushetspliktens muligheter og begrensninger ville bidra til å lette samarbeidet på tvers av etater og profesjoner.
Manglende treffpunkter ga få muligheter til å bli personlig kjent og samtidig få oppdatert kunnskap om samarbeidspartneres tjenestetilbud i SSA-saker. Flere møteplasser og felles kurs i kommunal regi ble etterspurt. Av positive erfaringer som fremmer godt samarbeid ble det blant annet trukket frem felles forståelse av barn med SSA og deres særskilte behov, kompetanse og felles verktøy i SSA-saker, samt åpenhet og god informasjonsflyt mellom tjenestesteder. At aktørene hadde tilgang på støtte og faglig veiledning fra spesialister på feltet ble fremhevet. Mange etterspurte også bedre tilgang på personlig veiledning i kompliserte SSA-saker.
Konklusjon og veien videre
Våre data peker på et behov for ytterligere kunnskap og kompetanse om barn og unge med problematisk og skadelig seksuell atferd blant profesjonelle både i skolesektor og helse- og omsorgstjenester. Kunnskap om SSA må formidles til alle deler av det kommunale hjelpeapparatet som til daglig møter barn og unge.
Det pekes også på et behov for klarere retningslinjer om hvordan de ulike tjenester skal forholde seg til barn og unge med SSA, og hvordan det tverretatlige samarbeidet i kommunene skal utformes. Nasjonale føringer på feltet etterspørres. Det er også behov for handlingsplaner i den enkelte kommune, samt rutiner for arbeid med SSA-saker på den enkelte arbeidsplass. Det er et behov for at det legges til rette for tverretatlig samarbeid i den enkelte kommune ved at det etableres tverrfaglige samarbeidsteam eller konsultasjonsteam der hvor dette ikke allerede finnes. Arbeid med SSA bør forankres på ledelsesnivå og det er et behov for at det avsettes tid og ressurser til at den enkelte medarbeider kan arbeide systematisk og tverretatlig med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd.
Det er viktig å avklare hvordan politiavhør av mistenkte barn og unge som begår seksuelle skadelige handlinger skal organiseres, og i denne sammenheng hvilken rolle Statens Barnehus skal ha. Likeledes bør det klargjøres hvilket ansvar ansatte ved Statens Barnehus skal ha for oppfølging og behandling av barn og unge med SSA.
BUPs rolle og ansvar for å tilby utredning og psykisk behandling av barn og unge med SSA bør gjøres tydeligere. Arbeidet med å etablere spesialiserte BUP-enheter i hver region bør fortsette, og det bør videre diskuteres hvorvidt SSA skal settes opp på spesialisthelsetjenestens interne prioriteringsliste for sikre at barn og unge med SSA tilbys god behandling.
Det bør etableres lavterskeltilbud hvor fagpersoner i skole-, omsorgs- og helsesektor lett kan søke hjelp og råd i enkeltsaker. Slike tilbud bør være etablert i geografisk nærhet til kommunesektorens arbeidsplasser eller finnes på nett. Det er også viktig at det etableres akutt-tilbud til familier når det avdekkes at et barn har utøvd en problematisk eller skadelig seksuell handling. Det er viktig at kommunene har et tilgjengelig støtteapparat for familier i alvorlig livskrise.
Forskerne
Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd
PDF 1.6MB