Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism

Glad, K. A., Hafstad, G. S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2017). A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism. Psychological Trauma, 9, 145-152. doi:10.1037/tra0000224

To og et halvt år etter terrorangrepet på Utøya opplevde de fleste av de som overlevde fortsatt at for eksempel skarpe lyder, følelser eller visse situasjoner minnet dem om angrepet og gjorde dem oppskaket. Nesten 20 % opplevde slike påminnere som svært plagsomme.

Traumepåminnere er ting som minner en person på et tidligere traume, og som kan utløse sterke følelsesmessige reaksjoner. Slike påminnere kan være eksterne, som lyder, smak, berøring og lukt, eller interne, som tanker, drømmer, kroppslige følelser.

Å oppleve traumepåminnere kan utløse reaksjoner og oppførsel som ikke passer i situasjonen man befinner seg i, men som var passende, og kanskje til og med nyttige, under den traumatiske hendelsen. Det er ikke alltid personen det gjelder klarer å se sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonene de får på traumepåminnere, og de kan derfor oppleve reaksjonene som både skremmende og skammelige. At man opplever traumepåminnere er et av de diagnostiske kriteriene for diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Studien som er beskrevet i denne artikkelen hadde tre mål:

  1. Å undersøke typen og hyppigheten av traumepåminnere som overlevende etter et terrorangrep opplevde 2,5 år etter hendelsen.
  2. Å undersøke om hyppigheten av traumepåminnere har sammenheng med psykisk stress, funksjonsnivå i hverdagen og/eller kjønn.
  3. Å sammenligne hva den enkelte overlevende opplevde at var den verste traumepåminneren på to ulike tidspunkter.

Les også sammendrag av artikkel om som ser på hvordan de overlevende opplevde traumepåminnere 14-15 måneder etter hendelsen.

Få tidligere studier

Det er gjort få empiriske studier av traumepåminnere. De studiene som finnes, viser at plagsomme påminnere er relativt vanlig etter et traume, og at de kan spille en sentral rolle i utvikling og opprettholdelse av PTSD. Disse studiene er tverrsnittstudier, og kan derfor ikke si noe om eventuelle endringer i traumepåminnere fra et tidspunkt til et annet.

Studien som omtales i denne artikkelen undersøker hvilke traumepåminnere de overlevende etter terrorangrepet på Utøya opplevde på to ulike tidspunkter: 14-15 måneder og 30-32 måneder etter hendelsen. Dermed kan forskerne si noe om utvikling over tid. 227 av de overlevende deltok i intervju på begge disse tidspunktene.

Traumepåminnere ble målt ved at de som overlevde ble vist en liste med sju traumepåminnere, og svarte på hvilke av disse som hadde påført dem stress i løpet av den siste måned, på en skala fra 1 (aldri) til 5 (svært ofte). De svarte også på hvilken påminner som var verst, og på hvor sterkt de ble påvirket, igjen på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (veldig mye).

De overlevendes psykiske helsetilstand ble kartlagt i form av symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og angst. De svarte også på i hvilken grad de hadde kommet tilbake til et normalt nivå når det gjaldt å fungere i skole/studier/arbeid, fritid, venner, familie og husarbeid.

De fleste opplevde fortsatt traumepåminnere

Nesten 90 % av de som deltok i undersøkelsen 2,5 år etter terrorangrepet hadde opplevd minst en traumepåminner den siste måneden. Nesten 40 % svarte at dette skjedde ofte eller svært ofte. Den vanligste påminneren var lyd. Lyder, særlig skarpe, plutselige lyder, var også den påminneren som for mange opplevdes som verst.

For over 80 % var den påminneren de opplevde som verst også den de opplevde oftest. Det tyder på at frekvens har betydning for hvor plagsom en traumepåminner er. Imidlertid rapporterte 60 % av disse personene at de hadde minst en påminner til som de opplevde like hyppig.

Antallet av de overlevende som rapporterte å oppleve traumepåminnere ofte eller svært ofte sank betydelig fra første gang de ble spurt til andre gang, men det var relativt lite overlapp mellom de to tidspunktene. Noen rapporterte at de opplevde påminnere oftere etter 2,5 år enn ved 15 måneder.

Sammenfall mellom psykisk helse og traumepåminnere

De som slet med PTSD og/eller angst og depresjon, eller rapporterte om at de fungerte dårlig i hverdagen, opplevde langt hyppigere traumepåminnere. Sammenhengen med PTSD var sterkere 2,5 år etter hendelsen enn den var 15 måneder etter. Det kan tyde på at det å oppleve traumepåminnere er en stadig viktigere årsak til at PTSD opprettholdes etter som tiden går.

Kvinner rapporterte om klart flere traumepåminnere enn menn gjorde, mens alder ikke hadde noen effekt.

Det at traumepåminnere påvirker den psykiske helsen betyr at det er viktig at terapeuter identifiserer og behandler disse hos klienter som har opplevd en traumatisk hendelse. Kunnskap om påminnerne er viktig: Blant annet viser denne studien at mange av dem som hadde mange symptomer på PTSD opplevde følelsesmessige påminnere som de verste. Det er viktig å være oppmerksom på, fordi følelsesmessige påminnere kan være vanskeligere for terapeuten å avdekke enn eksterne påminnere.

Denne studien viser at 2,5 år etter terrorangrepet på Utøya opplevde nesten 90 % fortsatt traumepåminnere. Nesten 20 % av de overlevende oppga at de fortsatt ble svært oppskaket når de opplevde den traumepåminneren de følte var verst. Det er ikke sikkert alle disse trenger terapi, men de ville med all sannsynlighet ha nytte av psykoedukasjon, det vil si opplæring i hva som er vanlige reaksjonsmønstre når man opplever en traumepåminner. For mange kan slik kunnskap være nok til at man håndterer påminnere bedre.

Forskerne

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil
  • Glad, Kristin Alve

    Glad, Kristin Alve

    Stipendiat / cand. psychol.

    Vis profil
  • Hafstad, Gertrud Sofie

    Hafstad, Gertrud Sofie

    Forsker II / dr. psychol.

    Vis profil
  • Jensen, Tine

    Jensen, Tine

    Forsker I/professor, UiO / ph.d. psykologi

    Vis profil