I denne artikkelen undersøkes forholdet mellom posttraumatiske stressreaksjoner og traumepåminnere. Traumepåminnere er opplevelser som minner en person på et tidligere traume, og som kan utløse følelsesmessige reaksjoner. Dette kan for eksempel være lyder, lukter eller situasjoner. Hvis en person opplever mange og/eller intense påminnere i hverdagen, kan det bli vanskelig å tilpasse seg livet etter et traume.
Datamaterialet i denne studien er en intervjuundersøkelse med de overlevende fra terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Forskerne har undersøkt hva som karakteriserer traumepåminnere som personer utsatt for et terrorangrep opplever. De har også sett på om det er sammenheng mellom det å ha den kliniske diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og antall og intensitet av traumepåminnere.
285 personer, det vil si 58,9 %, av de som overlevde på Utøya sa ja til å delta i undersøkelsen. 4-5 måneder etter angrepet ble disse personene intervjuet av helsepersonell. De ble blant annet spurt om hvilke former for traumepåminnere de hadde opplevd etter hendelsen. Ved neste intervjutidspunkt, 14-15 måneder etter angrepet, ble de sju vanligste traumepåminnerne listet opp. Deltakerne ble spurt hvilke av disse som hadde påført dem stress i løpet av den siste måned, på en skala fra 1 (aldri) til 5 (svært ofte).
Flertallet opplever fortsatt traumepåminnere over ett år etter angrepet
Ved andre intervjutidspunkt var det bare 7,4 % av de spurte som ikke hadde opplevd noen traumepåminnere i løpet av den siste måneden. 33,3 % hadde opplevd minst en av de sju påminnerne ofte eller svært ofte. Blant de mest vanlige påminnerne var lyder, som skudd, skrik, fyrverkeri, alarmer, sirener og helikoptre. Deretter fulgte situasjoner, som folkemengder, løping og AUF-møter. Mindre vanlig var visuelle og følelsesmessige påminnere. De traumepåminnerne som færrest hadde vært plaget av den siste måneden var lukt og berøring.
Under terrorangrepet hørte alle som var til stede på Utøya skudd, og 95 % rapporterte at de hørte skrik. Det er derfor ikke overraskende at de vanligste traumepåminnerne er lyder. Skarpe lyder kan også være vanskelig å unngå fordi det er en naturlig del av hverdagen.
Til tross for at mange av de som overlevde fortalte at de hadde rørt ved døde mennesker og/eller luktet blod, rapporterte få lukt og berøring som plagsomme traumepåminnere.
Klar sammenheng mellom traumepåminnere og PTSD
18 personer i undersøkelsen, det vil si 6,3 % av alle deltagerne, skåret så høyt på posttraumatiske stress-symptomer at de trolig oppfylte kriteriene for PTSD på intervjutidspunktet. Forskerne fant at disse personene opplevde langt flere tilfeller av traumepåminnere enn de som ikke møtte kriteriene for PTSD.
Resultatene fra denne studien kan ikke forklare hvordan PTSD og traumepåminnere henger sammen. Det kan være slik at personer med PTSD har større sannsynlighet for å oppleve traumepåminnere. Det er også mulig at de har større problemer med å håndtere traumepåminnere enn andre, og derfor rapporterer om flere slike opplevelser.
Personer som opplever mange traumepåminnere kan ha en økt tendens til å prøve å unngå situasjoner som utløser påminnere. Dette kan bidra til at symptomene på posttraumatisk stress opprettholdes over lengre tid, fordi de ikke «avlærer» fryktreaksjonen som utløses av påminnere.
Viktig for terapeuter
Funnene i denne studien viser at det er viktig at terapeuter som jobber med pasienter som har opplevd traumer får så mye informasjon om traumet som mulig, slik at de kan identifisere traumepåminnere i pasientens hverdagsliv. Terapeuten kan også lære pasienten strategier for å håndtere traumepåminnere på en bedre måte. Noen ganger kan bare det å innse hvor en følelse kommer fra gjøre at følelsen blir mindre intens.
Systematisk eksponering for traumepåminnere kan bidra til at pasienten lærer seg å håndtere traumet følelsesmessig. En rekke «best practice»-behandlinger bruker eksponering for traumepåminnere som et viktig element i behandlingen. Det kan eksempelvis gjøres ved at den traumeutsatte gradvis utsetter seg for steder, mennesker eller situasjoner han/hun tidligere har unngått fordi det utløser minner om traumet.
