Traumebehandling for ungdom: Når «jeg er verdiløs» står i veien for bedring

Mange ungdommer som har opplevd vold, overgrep eller andre alvorlige traumer, sliter med vedvarende stressreaksjoner. En ny norsk studie viser at både følelsesmessig bearbeiding og endring av tanker er viktige deler av behandlingen for ungdom med posttraumatiske stress symptomer.

Traumer endrer hvordan ungdom ser på seg selv og verden

Traumatiske opplevelser kan endre hvordan ungdom ser på seg selv, andre mennesker og verden rundt seg. I denne studien undersøkte forskerne hvilke uhensiktsmessige traumarelaterte tanker ungdom uttrykker under traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), og hvordan disse tankene henger sammen med stressymptomer etter behandling.

Studien fulgte 87 ungdommer mellom 12 og 19 år som fikk TF-CBT i norsk barne- og ungdomspsykiatri. De fleste hadde opplevd flere typer traumer, som vold i familien, seksuelle overgrep, alvorlig mobbing eller tap av nære personer. Forskerne analyserte lydopptak fra terapitimer og så på dette sammen med ungdommenes egne rapporter om posttraumatiske stressymptomer.

Negative traumerelaterte tanker er vanlig

Resultatene viser at negative traumerelaterte tanker var svært vanlige. De handlet oftest om manglende tillit, lavt selvverd og skyld. Mange ungdommer uttrykte tanker som «jeg kan ikke stole på noen», «jeg er verdiløs» eller «det var min feil». Slike tanker var særlig utbredt hos ungdom som hadde opplevd seksuelle overgrep.

Tanker om tillit og selvverd viste seg å være spesielt viktige. Ungdom som uttrykte slike tanker i terapien, hadde høyere nivåer av posttraumatiske stress symptomer etter endt behandling. Dette gjaldt selv når forskerne tok hensyn til hvor store symptomene var tidligere i forløpet. Funnene tyder på at disse tankene kan bidra til å opprettholde stressplagene.

Følelser spiller en viktig rolle

Studien viser også at følelser spiller en sentral rolle i terapien. Ungdom som viste mye sterke negative følelser under eksponering for traumeminner, hadde generelt høyere symptomnivå. Samtidig fant forskerne noe viktig: Når ungdom viste lite følelsesmessig engasjement, fikk de negative traumetankene større betydning for symptomene. Lav følelsesmessig aktivering så altså ut til å forsterke sammenhengen mellom negative tanker og stressplager.

Dette støtter teorier som sier at følelser kan bidra i å bearbeide traumer. Når ungdom tør å gå inn i traumehistorien sin på en måte som gjør at de kjenner på følelser, blir fastlåste tanker lettere å utfordre og endre. For ungdommer som ikke er så følelsesmessig aktiverte mens de snakker om de traumatiske opplevelsene sine blir det ekstra viktig å identifisere og utfordre negative traumerelaterte tanker.

Realistiske tanker er ikke nok hvis de negative fortsatt dominerer

Forskerne undersøkte også mer balanserte og realistiske tanker, som for eksempel at «noen mennesker er farlige, men ikke alle». Slike tanker alene var ikke nok til å skape bedring. Studien tyder på at det ikke hjelper å legge nye, positive tanker oppå gamle negative, dersom de negative fortsatt er sterke.

Implikasjoner for praksis: Både følelser og tanker må med

Resultatene fra studien viser at god traumebehandling for ungdom bør ha et bredt fokus. Behandlingen må både aktivere følelser og jobbe målrettet med negative tanker. Særlig tanker om tillit og egen verdi. Dette kan bidra til bedre og mer varig bedring etter traumer.