Denne artikkelen beregner antallet innenfor de viktigste målgruppene for ulike tiltak:
- De som allerede er utsatt for kjønnslemlestelse og derfor kan ha behov for helsehjelp, og
- De som er i risiko for kjønnslemlestelse og derfor må nås med forebyggende og beskyttende tiltak.
Studien gir spesielt oppmerksomhet til den mest omfattende formen for kjønnslemlestelse, type III, også kalt infibulasjon eller faraonisk omskjæring, siden denne gir flest og mest alvorlige helsekonsekvenser.
Registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble kombinert med befolkningsbaserte surveydata om kjønnslemlestelse i de berørtes opprinnelsesland.
Per første januar 2013 bodde det i Norge 44 467 første og annengenerasjons jenter og kvinner med bakgrunn i ett av de 29 landene hvor kjønnslemlestelse er grundig dokumentert. Om lag 40 prosent av disse jentene og kvinnene, ca. 17 300, antas å ha blitt kjønnslemlestet før de kom til Norge. Om lag halvparten av disse igjen, ca. 9 100, har trolig blitt utsatt for den mest omfattende formen, infibulasjon.
Videre regnes ca. 15 500 jenter som potensielt i risiko, fordi de har bakgrunn fra berørte land. Dette tallet har ikke tatt hensyn til utbredelsesprosenten i hjemlandet. Men fordi man sjelden vet hvem som kommer fra hvilken region, etnisk gruppe og familie, må alle disse nås med forebyggende arbeid. Imidlertid er de som kanskje reelt er i risikosonen mye lavere. Dette tallet er beregnet til et sted mellom 3 000 og 7 900 som har bakgrunn fra ikke bare land, men regioner og etniske grupper der praksisen er utbredt.
