Hvorfor reagerer to personer som opplever den samme traumatiske hendelsen helt forskjellig? Mer konkret: hvem er motstandsdyktige, hvem opplever rask bedring, og hvem utvikler langvarige symptomer på posttraumatisk stress? For de fleste avtar symptomer på posttraumatisk gradvis i det første året etter den traumatiske hendelsen. Imidlertid vil en betydelig andel mennesker som er utsatt for traumatiske hendelser utvikle posttraumatiske stress-symptomer som varer i årevis. Disse vil ha behov for støtte fra helsevesenet.
For å få en bedre forståelse av de individuelle forskjellene når det gjelder utvikling i posttraumatiske stressreaksjoner over tid, har forskere ved NKVTS foretatt en langvarig studie av posttraumatisk stress hos personer som var ansatt i regjeringskvartalet under terrorbombingen 22. juli 2011. I studien som beskrives i denne artikkelen, er bare ansatte som var til stede på jobb under angrepet tatt med.
Vedvarende symptomer for visse grupper
Forskerne målte symptomer på posttraumatisk stress årlig de tre første årene etter hendelsen. Som ventet fant de at gjennomsnittet av posttraumatisk stress sank over tid. Reduksjonen skjedde hovedsakelig over de to første årene. Personer som selv ble skadet eller som var vitne til at andre ble skadet eller drept, så ut til å ha mer langvarige symptomer på posttraumatisk stress. Det samme gjaldt personer som manglet sosial støtte.
Kvinner og personer som skåret høyt på nevrotisisme (som innebærer en tendens til å oppleve negative følelser) rapporterte om høyere nivåer av posttraumatisk stress ett år etter hendelsen, men hadde en raskere nedgang i symptomer enn andre. Til tross for den brattere nedgangskurven hadde kvinner fortsatt et høyere nivå av symptomer tre år etter terrorangrepet enn menn. Derimot hadde personer som skåret høyt på nevrotisisme høye nivåer at posttraumatisk stress ved første måling, men lå på et gjennomsnittlig nivå etter tre år. Høy nevrotisisme innebærer altså ikke nødvendigvis varige høye nivåer av posttraumatisk stress.
Nevrotisisme innebærer en tendens til å bli lett bekymret, til å gruble og til å være mer sårbare overfor påvirkninger utenfra. Dette innebærer at personer som skårer høyt på nevrotisisme varierer mer i hvordan de har det sammenlignet med andre; de er mer følelsesmessig ustabile. De kan reagere raskt og kraftig, og det tar tid å dempe disse følelsene. Denne mangelen på følelsesmessig stabilitet kan være viktig for å forklare hvorfor nevrotiske personer ofte har en sterkere reaksjon på stress. Men som denne studien viser, kan reaksjonen være forbigående. Interessant nok hadde det å ha en svært lav skår på nevrotisisme sammenheng med at nivået av posttraumatisk stress steg over tid. Det er et åpent spørsmål om disse personene opprinnelig undertrykte symptomer, eller om symptomene utviklet seg over tid.
Søk hjelp dersom symptomene vedvarer
Mange blir bedre fra symptomer på posttraumatisk stress i løpet av de første månedene eller årene etter en traumatisk hendelse. Deretter ser det ut til at nivået av symptomer stabiliserer seg. Av dette følger at personer som etter en traumatisk hendelse fortsatt har symptomer etter et år eller to bør oppsøke psykologisk hjelp.
For klinikere er det viktig å være oppmerksomme på at kvinner og personer som mangler sosial støtte kan være særlig utsatt for å utvikle varig høye nivåer av posttraumatisk stress etter en sterkt traumatiserende hendelse.
Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom Rådet for psykisk helse.
