Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack

Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2017). Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 30(3), 229-236. doi:10.1002/jts.22191

Personer som blir fysisk skadet i et terrorangrep kan i ettertid oppleve både posttraumatisk stress og kroppslige plager. Nå har forskere funnet at posttraumatisk stress kan være en forbindelse mellom fysisk skade og senere kroppslige plager.

For terrorofre med lettere fysiske skader kan posttraumatisk stress (PTS) forklare en stor del av økningen av somatiske plager, for eksempel hodepine eller kvalme, en tid etter hendelsen. For personer med så store skader at de ble innlagt på sykehus, ser senere somatiske plager ut til å ha andre årsaker. Det viser en studie av ungdommene som overlevde terrorangrepet på Utøya.  

Det er velkjent at personer som har blitt fysisk skadet under en traumatisk opplevelse har en særlig høy risiko for å bli rammet av både somatiske plager og symptomer på posttraumatisk stress i ettertid. Dette er den første studien som ser på muligheten for at posttraumatisk stress kan være en årsaksmessig forbindelse mellom skade og senere kroppslige plager. En rekke studier har imidlertid funnet en klar sammenheng mellom fysisk skade og symptomer på posttraumatisk stress. Det er også funnet en klar sammenheng mellom PTS og somatiske plager.

De fleste av disse studiene kan imidlertid ikke si noe om hvordan de ulike symptomene henger sammen i et tidsforløp. Fordi studien som omtales i denne artikkelen har to måletidspunkter, kan den si noe om hva som kommer først i tid. Dermed har det vært mulig å teste hypotesen om at det går en vei fra fysisk skade via posttraumatisk stress til somatiske plager.

Kartlegging av fysiske og psykiske plager hos terrorofre

Artikkelen baserer seg på en studie av de overlevende fra terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Studien sammenligner overlevende med så store skader at de ble innlagt på sykehus, overlevende med rapportert fysiske skade av en grad som ikke krevde innleggelse, og overlevende uten rapportert fysisk skade. 255 ungdommer deltok i undersøkelsen på to ulike tidspunkter: Første gang 4-5 måneder etter terrorangrepet, og andre gang 14-15 måneder etter angrepet. I tillegg fikk forskerne tillatelse til å se legejournalene til deltakerne i studien. 47 av deltakerne oppga å ha fått fysiske skader som krevde medisinsk behandling. For 19 av disse var skadene så alvorlige at de ble innlagt på sykehus.

Spørreundersøkelsen kartla åtte typer kroppslige plager: Smerter i hode, korsrygg, mage eller armer og bein, samt svimmelhet, følelse av svakhet, kvalme eller hjertebank. Videre ble symptomer på posttraumatisk stress kartlagt i tråd med diagnosemanualen DSM-IV.

I tråd med hva forskerne forventet, hadde de ungdommene som ble fysisk skadet på Utøya høyere nivåer av både somatiske plager og posttraumatisk stress sammenlignet med dem som ikke ble fysisk skadet. Det gjaldt både dem som ble innlagt på sykehus og dem som ikke ble det.

Posttraumatisk stress en betydelig årsak til somatiske plager hos dem med mindre alvorlige skader

For å finne ut av årsakssammenhengen mellom fysisk skade, PTS og somatiske plager, foretok forskerne analyser hvor de først sammenlignet fysisk skadde overlevende (uten sykehus) med kontrollgruppen overlevende uten fysisk skade. Denne analysen viste at forbindelsen via posttraumatisk stress kunne forklare 55,8 % av hele sammenhengen mellom skade og somatiske plager. Dette funnet støtter altså hypotesen om at det går en årsaksmessig vei fra fysisk skade via PTS til somatiske plager.

For de overlevende som ble innlagt på sykehus fant forskerne derimot ikke en statistisk signifikant sammenheng via posttraumatisk stress. Dette kan ha flere årsaker. For dem som ble såpass alvorlig skadet, spiller antakelig smerte eller funksjonsproblemer direkte knyttet til den fysiske skaden en viktig rolle. Dermed får PTS relativt sett en mindre viktig rolle. Somatiske plager hos de alvorlig skadde kan også skyldes at kroppens stressmekanismer utover det som ble målt ved PTS spiller en rolle.

I tillegg fikk de som ble innlagt tett oppfølging på sykehuset, også av sin psykiske helse, i den første tiden etter terrorangrepet. Ungdommer med mindre skader eller uten fysiske skader, ble raskt sendt hjem og fikk oppfølging på lik linje med alle andre overlevende. Det ble etablert proaktiv oppfølging fra helseapparatet for alle overlevende, men det er ikke å vente at denne oppfølgingen var like tett i den første tiden etter angrepet som for dem som var innlagt på sykehus. Slik tidlig oppfølging kan ha vært viktig for å redusere effekten av PTS blant de innlagte.

Klinikere må kjenne til betydningen av PTS for utviklingen av somatiske plager

Hypotesen om at posttraumatisk stress fungerer som en vei mellom fysisk skade og senere somatiske plager hos terrorofre er altså delvis bekreftet.

I klinisk behandling er det svært viktig å ha kunnskap om hvordan psykiske plager som posttraumatisk stress påvirker utvikling av somatiske symptomer i etterkant av en traumatisk opplevelse. Denne studien viser at klinikere må være oppmerksomme på den effekten posttraumatisk stress kan ha og ta høyde for både biologiske og psykologiske faktorer i vurderingen og behandlingen av somatiske symptomer hos traumeofre.

Forskerne

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil
  • Stensland, Synne Øien

    Stensland, Synne Øien

    Forskningsleder / Forsker II / dr.med.

    Vis profil
  • Wentzel-Larsen, Tore

    Wentzel-Larsen, Tore

    Forsker II/Statistiker / cand. real.

    Vis profil