Økonomisk stress kan skyldes f.eks. gjeld, problemer med å få endene til å møtes og bekymringer for fremtidige inntektsmuligheter. Sosialt stress er knyttet til det å føle seg utenfor, frustrasjon over ikke å få brukt kompetansen sin og opplevelsen av å ha lavere status i samfunnet enn man hadde i hjemlandet.
Forskerne fant at sammenhengen mellom økonomisk stress og lav tilfredshet er sterkere for menn enn for kvinner. Aller tydeligst er den for menn som mangler et sosialt nettverk.
For sosialt stress var det enda mer markante kjønnsforskjeller med en klar sammenheng mellom sosialt stress og lav tilfredshet for menn, men ingen sammenheng for kvinner.
Hva skjer når flukten er over?
Syrere utgjør i dag den største flyktninggruppen i Norge. Ifølge tall fra SSB var det over 30 000 syriske flyktninger i Norge ved forrige årsskifte. Mange av dem av flyktet fra en hverdag preget av krig, vold, sorg og redsel.
At slike opplevelser kan føre til psykiske lidelser som angst, depresjon og PTSD, er godt dokumentert. Målet med den nye studien var å finne ut hvordan flyktningenes livskvalitet påvirkes av opplevelser etter bosetting i et nytt land.
Har studert fire typer postmigratorisk stress
I tillegg til økonomisk og sosialt stress har forskerne sett på to andre typer postmigratorisk stress: kompetansestress og opplevd diskriminering.
Kompetansestress kan typisk være opplevelsen av å mangle nødvendig kompetanse for å navigere i det nye samfunnet.
Ny vinkling på viktig tema
Tidligere forskning på temaet har fokusert på sammenhengen mellom postmigratorisk stress og psykisk uhelse. I denne studien undersøkes sammenhengen mellom postmigratorisk stress og syriske flyktningers subjektive opplevelse av tilfredshet med tilværelsen.
Studien er en av de aller første som ser på kjønnsspesifikke sammenhenger mellom postmigratorisk stress og positiv psykisk helse blant voksne, syriske flyktninger bosatt i et høyinntektsland.
Førti prosent var lite tilfredse
Drøyt 1200 voksne syrere deltok i spørreundersøkelsen studien er basert på. Mange opplevde økonomisk og sosialt stress og kompetansestress, mens det var relativt få som rapporterte høy grad av opplevd diskriminering.
Graden av tilfredshet med tilværelsen ble målt ved hjelp av et standardiserte spørreskjema utviklet av Verdens helseorganisasjon. Respondentene oppgir hvor ofte de i løpet av de to siste ukene f.eks. har følt seg glade og i godt humør, har våknet friske og uthvilte og har klart å fylle dagene med meningsfulle gjøremål.
Rundt seksti prosent av respondentene ble kategorisert som tilfredse med livet og rundt førti prosent som lite tilfredse.
Føler menn statusfall sterkere?
Forskerne ble overrasket over hvor kjønnsavhengig sammenhengen var mellom postmigratorisk stress og tilfredshet. Særlig overraskende var det at sammenhengen mellom høyt sosialt stress og lav tilfredshet var så sterk for menn, mens den var helt fraværende for kvinner.
Studien har ikke analysert årsakene til kjønnsforskjellene, men forskerne tror klassiske kjønnsroller er en del av forklaringen. I mannsdominerte samfunn i Midtøsten er menns identitet gjerne sterkt knyttet til jobben og rollen som familieforsørger. Da kan fallet i status også oppleves sterkere for menn.
Sosial støtte kan ha medierende effekt
Studien viser også at sosial støtte og sosiale nettverk i noen grad kan moderere de negative effektene av økonomisk stress på tilfredshet.
Dette understøtter funn fra tidligere studier, som tydelig peker på viktigheten av et sosialt nettverk og god sosial støtte for flykninger.
Relevante funn også for Norge
Selv om alle deltakerne i studien var bosatt i Sverige, antar forskerne at funnene kaster lys også over syriske flyktningers situasjon i Norge. Både Norge og Sverige er høyinntektsland, og de har også mange andre samfunnsmessige fellestrekk.
Sammenligning av ferske forskningsdata viser også at de syriske flyktningene i de to landene har mange likhetstrekk både når det gjelder bakgrunn og forekomst av psykiske lidelser.
Samarbeid med «söta bror»
Studien er en del av et pågående samarbeid mellom REFUGE-prosjektet ved NKVTS og Röda Korsets Högskola (RKH) i Sverige. Det overordnede målet med REFUGE er å kartlegge helse og livskvalitet hos syriske flyktninger i Norge og å undersøke hvordan helse påvirker integrering over tid.
