Tema: Vold og overgrep

Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

De ungdommene som hadde mest psykiske plager i etterkant av terrorangrepet på Utøya hadde også størst problemer med å fungere i skolehverdagen. Ved å være oppmerksom på unge som mistrives i skolen eller har svekkede skoleprestasjoner, kan skolen bidra til å avdekke at elever trenger hjelp.

De fleste ungdommene som overlevde terrorangrepet på Utøya begynte få uker senere på skole eller studier. Flertallet av disse ungdommene opplevde at de presterte dårligere på skolen eller studiet enn tidligere. En fjerdedel rapporterte også at de trivdes dårligere på skolen. Det kommer fram i en ny artikkel fra Utøya-studien ved NKVTS.

Les også sammendrag av artikkel som ser på registerdata for karakterer for
de overlevende fra Utøya.

Les også sammendrag ar artikkel om hvordan foreldrene til de overlevende
opplevde skoleåret etter Utøya-terroren.

Intervjuundersøkelse viser at mange overlevende slet på skolen

Tallene er basert på intervjuer av de overlevende 4-5 måneder og 14-15 måneder etter angrepet. De 237 elevene og studentene som besvarte minst en av disse undersøkelsene er del av studien.

Forskerne målte også symptomer på posttraumatisk stress (PTS), depresjon og angst, somatiske (kroppslige) symptomer og søvnproblemer. De overlevende ble spurt om de opplevde å ha god sosial støtte rundt seg, om de hadde vært i kontakt med psykisk helsevern før og/eller etter angrepet og om hvor tilfredse de var med livet generelt. Ungdommene ble også spurt om hvordan de selv opplevde skoleprestasjonen sin og hvordan de trivdes på skolen, sammenlignet med året før.

14-15 måneder etter angrepet svarte ungdommene slik om hvordan de selv vurderte sin skoleprestasjon:

  • 143 personer (61 %) opplevde at den var dårligere
  • 61 personer (26 %) opplevde at den var uendret
  • 29 personer (12 %) opplevde at den var forbedret

Når det gjaldt trivsel på skolen, var svarene på samme tidspunkt følgende:

  • 66 personer (29 %) trives dårligere
  • 116 personer (50 %) opplevde ingen endring
  • 49 personer (21 %) trivdes bedre

Klar sammenheng mellom psykiske plager og dårligere skoleresultater  

Ved å se disse tallene/funnene opp mot målinger av psykisk og fysisk helse, fant forskerne at både redusert prestasjon og redusert trivsel i skolen hang sammen med mentale og fysiske helseproblemer, og generelt lavere livskvalitet. De aller fleste som svarte at de trivdes dårligere i skolen, rapporterte også om dårligere prestasjoner.

Funnene tyder på at de som trivdes dårligere i skolen etter hendelsen, hadde særlig stor risiko for helseproblemer og generelt dårligere livskvalitet. De hadde større sannsynlighet for å skåre høyt på symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon, og på somatiske plager.

Viktig med et godt skolemiljø etter traumer

De samme elevene svarte også oftere at de ikke følte at de fikk den sosiale støtten de hadde behov for. Sosial støtte regnes som en av de viktigste faktorene som beskytter mot posttraumatiske psykiske problemer. Et godt skolemiljø vil være en svært viktig kilde til sosial støtte for skoleelever og studenter.  

En fersk metastudie har vist at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan være særlig ødeleggende for oppmerksomhet, verbalt minne og hvor raskt man behandler ny informasjon. Dette har stor betydning for evne til læring. Angst, depresjon, søvnmangel og kroppslige smerter kan også påvirke ytelse og fravær på skolen. Det er derfor viktig at elever og studenter som har opplevd noe traumatisk får tidlig og tilstrekkelig hjelp for å unngå dårligere skolefungering, -frafall og i verste fall langvarig uførhet.

Å identifisere hvem som trenger hjelp, og hvem som klarer seg bra, er en stor utfordring i etterkant av katastrofer. Sammenhengen mellom helse og skoleprestasjoner/trivsel understreker hvor viktig det er at ansatte i skolen samarbeider med helsepersonell. Lærere og helsesykepleiere i skolen har en sentral rolle i å identifisere og ivareta traumeutsatte ungdommer som trenger mer hjelp.

Forskerne

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil
  • Stene, Lise Eilin

    Stene, Lise Eilin

    Forsker II / Lege

    Vis profil