Social reactions to disclosure and perceived social support are each uniquely associated with mental health in the first 6 months following sexual assault.
Thoresen, S., Blix, I., Johnsen, G. E., Wentzel-Larsen, T., Ullman, S. E., (2025). Social reactions to disclosure and perceived social support are each uniquely associated with mental health in the first 6 months following sexual assault. Frontiers in Psychology. doi:10.3389/fpsyg.2025.1648804
Måten familie og venner reagerer på når noen forteller om seksuelle overgrep, har stor betydning for hvordan den utsatte har det.
En ny, norsk studie viser at de som utsettes for seksuelle overgrep er svært sterkt plaget i månedene etterpå. Særlig kan negative reaksjoner fra de nærmeste gjøre posttraumatiske stressreaksjoner verre.
TRUST-studien er den første store studien i Norge som undersøker overgrepsutsatte kort tid etter hendelsen, og følger utsatte over tid. Denne artikkel fokuserer på 173 kvinner som hadde opplevd overgrep i løpet av de siste seks månedene.
Viktige funn:
- 7 av 10 kvinner utsatt for seksuelt overgrep hadde symptomer på PTSD
- 9 av 10 hadde betydelige angst- og depresjonssymptomer
- Negative reaksjoner fra de nærmeste kan gjøre traumesymptomene verre.
- God sosial støtte kan redusere angst og depresjon.
Alvorlige psykiske plager bekymrer
Kort tid etter et seksuelt overgrep vil de fleste oppleve psykiske vansker, slik som søvnproblemer, påtrengende minner om det som skjedde, uro og vaktsomhet. Kvinnene i denne studien rapporterte et svært høyt nivå av plager. Innenfor de første seks månedene etter hendelsen, rapporterte nesten syv av ti kvinner symptomer på posttraumatisk stress på klinisk nivå, mens ni av ti fortalte om betydelige angst- og depresjonssymptomer.
Mange møter negative reaksjoner
De fleste deltakerne i denne studien hadde fortalt minst én person om overgrepet de var utsatt for. Selv om positive reaksjoner fra venner og familie var mest vanlig, fortalte mange også om negative reaksjoner. For eksempel rapporterte om lag én av tre at andre hadde gitt uttrykk for at de hadde vært uansvarlige, og en av tre at andre hadde fortalt dem at de kunne ha gjort mer for å forhindre at dette skulle skje. Mange hadde også opplevd at andre trakk seg vekk fra dem, eller behandlet dem annerledes enn før.
Reaksjoner fra andre er ikke nødvendigvis hjelpsomme selv om de er slik ment. Mange deltakere hadde opplevd at andre ba dem å slutte å tenke på det som hadde skjedd, og legge det bak seg – eller at familie eller venner hadde blitt så oppskjørtet at den utsatte måtte roe dem ned. Slike reaksjoner fra familie og venner var forbundet med større grad av plager, særlig posttraumatiske stressreaksjoner.
Sosial støtte i hverdagen er også viktig
I tillegg til familie og venners reaksjoner når utsatte forteller om overgrep, er også generell sosial støtte viktig for psykisk helse. Dette handler for eksempel om å ha noen å være sammen med, ha noen å snakke med, og noen som hjelper deg når du trenger det. Når det gjaldt angst og depresjon, tyder funnene på at sosial støtte virker beskyttende. De som hadde god sosial støtte i livet sitt, hadde lavere nivå av angst og depresjon i den første tiden etter overgrepet.
Familier bør veiledes
Resultatene gir viktig kunnskap om hvordan vi som samfunn bedre kan møte personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er mange unge kvinner som opplever dette. Veldig mange av oss kan derfor komme i en situasjon hvor en vi står nær forteller at de har vært utsatt. Derfor er det viktig for alle å vite at noen måter å reagere på kan være skadelig, mens andre reaksjoner kan være hjelpsomme for den som er utsatt.
For samfunnets institusjoner betyr funnene at alle som møter overgrepsutsatte, slik som helsevesen og politi, bør få opplæring i hvordan de kan møte overgrepsutsatte. Overgrepsmottak og andre støttetjenester kan gi råd til familie og venner om hvordan de best kan være til hjelp. Målet er å unngå reaksjoner som forverrer situasjonen, og i stedet gi den typen støtte som faktisk hjelper.
Om studien:
TRUST-studien er en nasjonal forløpsstudie av utsatte for seksuelle overgrep. Kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for et seksuelt overgrep det siste året inviteres til å delta. Deltakerne fyller ut spørreskjema på nett, eller deltar i et telefonintervju. Studien har fem måletidspunkt. Hensikten med studien er å finne ut hvordan man best kan hjelpe og støtte overgrepsutsatte.
