Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack

Glad, K. A., Thoresen, S., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2018). Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack. Journalism Studies, 19(11), 1652-1668. doi:10.1080/1461670X.2017.1291313

De som overlevde terrorangrepet på Utøya følte at journalistene burde utviste mer respekt og sensitivitet når de tok kontakt med dem etter angrepet.

Etter en stor naturkatastrofe eller terrorhandling har befolkningen behov for informasjon. Her må journalister finne en balanse mellom å imøtekomme etterspørselen av informasjon og de overlevedes behov for å bli behandlet med respekt og sensitivitet.

I denne studien ser forskere fra NKVTS på hvordan de som overlevde terrorangrepet på Utøya opplevde møtet med media. Det viser seg at mange opplevde journalistene som påtrengende og lite sensitive ved første kontakt. Erfaringene med selve intervjusituasjonen derimot, blir først og fremst beskrevet som positive. Når det gjelder resultatet av intervjuet, selve dekningen, var erfaringene mer delte.

Sammenheng mellom negative opplevelser med pressen og posttraumatisk stress

De som overlevde Utøya-terroren har blitt intervjuet av forskere på tre tidspunkter og besvart en rekke spørsmål om blant annet sin fysiske og psykiske helse, og hvordan de opplevde møtet med media. Ved andre intervjurunde, 14-15 måneder etter hendelsen, fant forskerne at nesten alle som deltok hadde blitt kontaktet av journalister, og 88 % hadde gitt intervjuer om sine opplevelser på Utøya. Det viste seg at overlevende som opplevde mediekontakten som oppskakende hadde flere symptomer på posttraumatisk stress.

For å unngå at media påfører de berørte mer skade, er det viktig å vite mer om hvilke aspekter ved kontakten med journalister de berørte opplever som positive og hvilke de opplever som negative. Forskerne ønsket derfor å utforske opplevelsene de som overlevde terrorangrepet på Utøya hadde med media i mer detalj. I tredje intervjurunde (gjennomført ca. 2,5 år etter angrepet) ble de 261 ungdommene som deltok bedt om å gi en skriftlig beskrivelse av en positiv eller negativ personlig erfaring med media i tiden etter 22. juli. 235 personer valgte å svare på spørsmålet. I analysen fant forskerne det nyttig å dele svarene i tre kategorier: 1. journalistenes måte å tilnærme seg de berørte på, 2. selve intervjusituasjonen, og 3. den skriftlige eller muntlige fremstillingen av de berørte i media.

Negative opplevelser med å bli kontaktet

Omtrent en fjerdedel av deltagerne valgte å beskrive en erfaring de hadde hatt med måten journalister tok kontakt på etter terrorangrepet. Til tross for at enkelte sa at de opplevde at det var deres eget valg å snakke med pressen, og at journalistene hadde respektert deres personlige grenser, var det hele 90 prosent som beskrev negative opplevelser med journalistenes tilnærming. Et gjennomgående tema var at journalistene hverken hadde vist dem respekt eller tatt hensyn, men tvert imot vært invaderende. Enkelte fortalte at de ble kontaktet av journalister mens de fortsatt var på Utøya og skytingen pågikk, andre beskrev et stort trykk fra media utenfor samlinger for de berørte like etter hendelsen. Noen sa eksplisitt at de hadde følt seg presset eller lurt til å snakke om terrorangrepet.

Positive opplevelser i intervjusituasjonen

Omtrent halvparten av de overlevende som besvarte spørsmålet beskrev selve intervjusituasjonen. Her ble journalistene stort sett beskrevet som både omsorgsfulle og ivaretagende, og flertallet fortalte at de hadde blitt møtt med respekt og omsorg, på sine egne premisser. Noen sa at de hadde hatt personlig utbytte av møtet med journalisten, for eksempel at de lærte noe nytt eller syntes det var spennende å bli intervjuet.

De som beskrev en negativ opplevelse fra intervjusituasjonen, sa for eksempel at de hadde følt seg presset under intervjuet, og at enkelte journalister hadde stilt upassende, personlige spørsmål og vært opptatt av å få groteske detaljer fra det som skjedde.

Delte opplevelser med fremstillingen

Deltagernes opplevelser med medias fremstilling av historien deres var mer blandet. De som beskrev positive opplevelser, sa blant annet at vinklingen av saken deres hadde vært god, eller at de hadde fått muligheten til å lese gjennom artikkelen før den ble trykket. De som beskrev negative opplevelser, sa at vinklingen av saken hadde vært overdrevent negativ og dramatisk, eller at historie eller bilde hadde blitt publisert uten deres samtykke. Det kunne også være en belastning å bli gjenkjent etter et oppslag.

Noen av ungdommene fortalte at de bevisst hadde brukt media for å få fortalt sin historie. Dette skyldes delvis et ønske om å slippe å gjenfortelle det hele til stadig nye mennesker. Men mange følte også at det var viktig at offentligheten fikk vite hva som skjedde den dagen.

Journalistiske retningslinjer må implementeres bedre

Målet med denne studien var å øke kunnskapen blant reportere og redaktører om hvordan de direkte berørte opplever møtet med media etter en traumatisk hendelse.

Det internasjonale journalistnettverket The Dart Center har utarbeidet en rekke anbefalinger for hvordan journalister bør håndtere kontakt med traumatiserte mennesker. Gitt at slike retningslinjer allerede foreligger, ligger utfordringen nå i å implementere dem i journalistisk utdanning og praksis. Journalister vil trolig lykkes bedre i å etablere kontakt med de direkte berørte på en god måte dersom de får en økt forståelse for hva mennesker som nettopp har opplevd noe traumatisk gjerne trenger, som for eksempel behovet for å gjenopprette en følelse av trygghet og tillit.  Det er mulig at kunnskap om hvilken ekstra byrde etiske overtramp kan påføre de berørte kan gjøre de som jobber i pressen mindre tilbøyelig til å bryte retningslinjene som foreligger.

Å jobbe med direkte berørte etter store katastrofer kan også være utfordrende for journalister. En etisk og respektfull journalistisk strategi vil trolig gjøre livet lettere både for journalister og overlevende.

 

Forskerne