Barndomstraumer og psykiske lidelser: Innsikt fra HUNT-studien 

Vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre belastende barndomserfaringer øker risikoen for psykiske lidelser hos unge betydelig. En stor norsk befolkningsstudie viser at både omfanget og typen traumer har stor betydning for senere psykisk helse. Funnene understreker behovet for tidlig identifisering og traumesensitiv oppfølging i tjenester for barn og unge. 

De fleste psykiske lidelser debuterer i barndom, ungdomstid eller tidlig voksen alder. Dette gjør perioden særlig kritisk, men også sentral for forebygging og tidlig innsats. Studien bekrefter at traumatiske erfaringer som vold, mobbing og seksuelle overgrep fungerer som en universell risikofaktor for senere psykisk sykdom på tvers av diagnosegrupper. 

Én av fire fikk psykisk lidelse 

Funnene stammer fra PATHWAYS-studien, som bruker data en stor helseundersøkelse i Trøndelag (HUNT) til å følge over 8000 ungdommer fra tidlig ungdomstid til voksen alder. I studien ble svar fra ungdommene som deltok i ungHUNT3 i 2006-2008 koblet til data fra Norsk pasientregister over eventuelle psykiatriske diagnoser ungdommene hadde fått i kontakt med spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern) i løpet av et drøyt tiår etter deltagelsen i HUNT studien (2008-2021). Dette gir et solid bilde av både forekomst av barndomstraumer og utvikling av psykiske lidelser over tid. 

Nesten en av fire fikk en psykiatrisk diagnose i løpet av barndommen eller ung voksen alder. Barndomstraumer var knyttet til økt risiko for et bredt spekter av lidelser, inkludert depresjon, angst, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rusrelaterte lidelser. Sammenhengen gjaldt ikke bare traumerelaterte diagnoser, men psykiske lidelser generelt. 

Flere traumer forsterker risikoen 

Unge som hadde vært utsatt for flere typer vold, som fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing, hadde markant høyere risiko for alvorlige psykiske lidelser. Risikoen økte særlig for stresslidelser, personlighetsforstyrrelser og rusproblemer, og denne gruppen hadde oftere flere diagnoser over tid. 

Studien viser at selv én alvorlig traumatisk erfaring kan øke risikoen betydelig for senere psykisk sykdom. Dette understreker at også enkeltstående hendelser kan få langvarige konsekvenser og bør tas på alvor i møte med barn og unge. 

Utfordringer med å måle traumer og å nå de mest utsatte 

Ungdom i de mest sårbare livssituasjonene deltar sjeldnere i store befolkningsstudier. Dette kan bety at sammenhengen mellom traumer og psykiske lidelser i realiteten er enda sterkere enn det studien viser. Samtidig kan psykiske vansker øke risikoen for nye traumatiske opplevelser, noe som forsterker belastningen over tid. 

Barndomstraumer fremstår som en sentral risikofaktor for psykisk sykdom hos unge. Funnene peker tydelig mot behovet for tidlig identifisering, traumesensitiv praksis og tilgjengelige, kunnskapsbaserte behandlingstilbud. Å oppdage og støtte barn og unge som har vært utsatt for traumer tidlig, kan være avgjørende for å forebygge langvarige psykiske helseproblemer.