Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the (Norwegian) TRUST-study.

Når «hva hvis»-tankene tar over etter seksuelle overgrep

En ny norsk studie viser at kontrafaktiske tanker, altså «hva hvis det hadde gått annerledes?», er svært vanlige blant kvinner som nylig har vært utsatt for seksuelle overgrep. Studien viser også en tydelig sammenheng mellom slike tanker og posttraumatiske stressreaksjoner.

Tidligere forskning har vist at seksuelle overgrep gir en høy risiko for psykiske plager som posttraumatisk stress lidelse (PTSD), og at kognitive prosesser kan spille en viktig rolle i hvordan reaksjonene utvikler seg. I denne studien er det for første gang undersøkt hvordan «hva hvis»-tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep, og hvordan disse tankene henger sammen med psykiske reaksjoner.

Hva hvis det hadde gått annerledes?

Etter traumatiske hendelser er det vanlig å stille seg spørsmål om hvordan situasjonen kunne utviklet seg annerledes eller endt på en annen måte. Dette kalles kontrafaktiske tanker. De kan handle om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig («Hvis jeg ikke hadde dratt på den festen, hadde ikke dette skjedd»), eller hvordan det kunne gått enda verre («Jeg kunne ha blitt drept»).

I denne studien deltok 327 kvinner som hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året. En stor andel av deltakerne rapporterte at overgrepet innebar betydelig bruk av fysisk tvang eller trusler, og mange hadde under hendelsen vært redde for å bli alvorlig skadet eller drept. Deltakerne hadde også generelt et relativt høyt nivå av posttraumatiske stressreaksjoner.

Over 90 prosent oppga at de hadde hatt kontrafaktiske tanker. Om lag 70 prosent hadde ofte eller svært ofte tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig, mens rundt 40 prosent hadde like hyppige tanker om hvordan ting kunne gått enda verre. Mange av kvinnene opplevde disse tankene med høy grad av livaktighet, når det tenkte på det som kunne ha skjedd opplevde de sterke sanseinntrykk, intense følelser og en følelse av å gjenoppleve hendelsen.

Tydelig sammenheng med posttraumatisk stressreaksjoner

Resultatene viser at både hvor ofte og hvor livaktig disse tankene oppleves, henger sammen med styrken på posttraumatiske stressreaksjoner. Jo mer hyppige og livaktige tankene var, desto sterkere symptomer rapporterte kvinnene.

Fra tidligere forskning vet man at livaktige minner om traumatiske hendelser er forbundet med høyere grad av posttraumatisk stress. Funnene fra denne studien kan tyde på at livaktige kontrafaktiske tanker kan fungere på en lignende måte som livaktige minner fra selve hendelsen, samtidig som hyppigheten av tankene kan innebære en form for grubling.

Viktig for behandling

Selv om «hva hvis»-tanker er en naturlig reaksjon etter traumer, kan de bli så påtrengende, intense og vanskelige å bære. Studien understreker derfor behovet for at helsepersonell er oppmerksomme på disse tankemønstrene i møte med overgrepsutsatte kvinner.

Å informere om at slike tanker er vanlige kan være til hjelp, samtidig som behandlere bør vurdere om pasientene plages av dem på en måte som bidrar til å opprettholde traumereaksjoner. Fremtidig forskning bør se nærmere på hvordan kontrafaktiske tanker utvikler seg over tid, og hvordan de best kan håndteres i behandling.

Denne studien er en del av TRUST-prosjektet og er publisert i European Journal of Psychotraumatology.

Om TRUST-studien

TRUST-studien er en nasjonal forløpsstudie av utsatte for seksuelle overgrep. Kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for et seksuelt overgrep det siste året inviteres til å delta. Deltakerne fyller ut spørreskjema på nett, eller deltar i et telefonintervju. Studien har fem måletidspunkt. Hensikten med studien er å finne ut hvordan man best kan hjelpe og støtte overgrepsutsatte.