PTSD-behandling for barn og unge: best virkning på de verste plagene

En ny og omfattende norsk studie viser at de mest intense symptomene er de som reduseres mest. Men ikke alle barn og unge med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blir 100% symptomfrie i løpet av behandlingsperioden.

Forskerne analyserte utviklingen hos 517 barn og unge i alderen 6 til 19 år som mottok behandling med traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). Resultatene er lovende, samtidig som de viser at det fortsatt er et stykke igjen. Forskerne ser at enkelte symptomgrupper var vanskeligere å behandle, og at noen av deltagerne slet med restsymptomer også etter behandlingen. Men jevnt over viser studien at de aller fleste opplevde klar og tydelig reduksjon av symptomer.

Oppmuntrende forskningsfunn

Studien viser at traumeutsatte barn og ungdom plages mest av at de reagerer sterkt når noe minner dem om traumet. De har mange vonde følelser, de har negative tanker om seg selv, andre og verden, de sover dårlig, og de har vanskelig for å konsentrere seg. I tillegg til dette har de en tendens til å ville unngå alt som minner dem om traumet.

Det gledelige er at studien viser at det er nettopp disse symptomene som reduseres mest gjennom behandlingsløpet. Dette er oppmuntrende forskningsfunn. TF-CBT viser bred effekt på tvers av symptomer på PTSD, og har aller best virkning på nettopp de plagene som oppleves som verst.

Unngåelse er et nøkkelsymptom

Selv om de fleste opplever bedring er det ikke alle traumeutsatte barn og ungdom som blir helt symptomfrie. Blant de som fortsatt strever etter behandlingen, er det vanligst å oppleve de samme plagene som nevnt ovenfor, spesielt unngåelse. Rundt en tredjedel av de unge fortalte at de fortsatt forsøkte å unngå å tenke på eller å bli minnet om traumene sine etter behandlingen. Litt færre forteller at de fortsatt er skvetne, eller har problemer med søvn eller konsentrasjon.

Forskerne peker på at unngåelse er et nøkkelsymptom. Med alt det ubehaget traumeminnene medfører, er det helt forståelig å ville unngå steder, personer og situasjoner som minner om traumet. Mange vil også forsøke å unngå å tenke på alt som kan minne om det. Fra annen forskning vet vi at mye unngåelse er uheldig på sikt, og kan forhindre bedring og muligheten til å leve mest mulig som før igjen.

Søvn og konsentrasjon er vanskelig for unge

Studien avdekket også at søvnvansker og konsentrasjonsproblemer var blant de mest utbredte gjenværende symptomene etter behandling. Rundt en tredjedel av de unge rapporterte fortsatt konsentrasjonsvansker, mens rundt en fjerdedel hadde vedvarende søvnproblemer.

Både søvn og konsentrasjon er avgjørende for unges utvikling og skoleprestasjoner. Samtidig kan disse symptomene overlappe med vanlige utfordringer hos tenåringer generelt, noe som gjør dem vanskelige å skille fra traumerelaterte problemer.

Betydning for individ og samfunn

Betydningen av disse funnene strekker seg langt utover behandler- og forskningsmiljøene. For de unge selv kan restsymptomer bety at hverdagen fortsatt er preget av uro, dårlig søvn og vansker med skole eller relasjoner. For familiene kan det innebære en langvarig belastning med behov for støtte også etter at terapien formelt er over. For lærere og andre voksne rundt ungdommene er kunnskapen viktig for å forstå hvorfor enkelte fortsatt sliter, selv etter behandling.

Studien berører også en større samfunnsutfordring. Traumeutsatte barn og ungdommer som ikke får tilstrekkelig behandling, har økt risiko for vedvarende psykiske helseproblemer, dårligere skoleprestasjoner og sosiale vansker. Dette kan få langsiktige konsekvenser for den enkelte, men også for og samfunnet gjennom økte helsekostnader og redusert arbeidskapasitet.

Behov for å følge med på effekt

Studien er publisert i European Journal of Psychotraumatology og er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for Psykisk Helse. Den bygger på data fra en naturalistisk studie som gjenspeiler virkeligheten i norske behandlingstilbud i BUP. Dette gjør resultatene særlig relevante for klinisk praksis og fremtidig behandlingsutvikling.

Funnene utfordrer tidligere antakelser om at alle PTSD-symptomer responderer likt på behandling. Dette understreker behovet for mer individualisert tilnærming til traumeterapi for barn og ungdom.

Studien peker på at gjennom å kartlegge hvert barn og ungdoms symptomtrykk ved behandlingsslutt, så kan terapeuter fange opp eventuelle restsymptomer. Det vil hjelpe med å vurdere om det er behov for å adressere disse med enda mer målrettede tiltak. Et barn som for eksempel unngår å ta bussen fordi det var der de opplevde noe traumatisk, kan ha behov for mer spisset hjelp med det å kunne ta buss. En ungdom som strever med å sovne om kvelden kan ha nytte av spesifikke tiltak for søvn.

Hvordan å sikre vedvarende positiv effekt for enda flere

Forskerne peker på at studien klart viser viktigheten av kartlegging og nøye vurdering av eventuelle videre behov før behandlingen avsluttes. Det vil kunne avverge at barn og ungdom skrives ut uten å ha fått den hjelpen de trenger til å håndtere det de bærer på.

Selv om studien – for et mindretall – peker på at behandlingsslutt ikke er synonymt med at de er ferdigbehandlet, så understreker forskerne at et klart flertall responderer meget godt på behandlingen. Og funn fra flere andre studier tyder på at dette er en effekt som vedvarer etter avsluttet behandling.

Les hele forskningsartikkelen her.