Peritraumatic reactions during sexual assault: associations with assault characteristics and mental health.

Mer enn kamp og flukt: Slik reagerer vi under et seksuelt overgrep 

Hvordan reagerer mennesker underveis når et seksuelt overgrep skjer? Mange ser for seg at den utsatte enten kjemper imot eller forsøker å flykte. Forskningen vår viser at virkeligheten er langt mer kompleks. I TRUST-studien har vi for første gang kartlagt et bredt spekter av reaksjoner hos personer som nylig har vært utsatt for overgrep, og sett på hvordan disse henger sammen med den psykiske helsen i ettertid.  

Reaksjoner: Kamp, frys eller overgivelse? 

I studien deltok 425 personer (hvorav 96 prosent kvinner) som hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året. Kartleggingen viste at reaksjonene under overgrepet kan oppsummeres i seks hoveddimensjoner: 

• Dissosiasjon (mental frakobling) og frys (immobilitet): Å føle at man stivner helt, mister følelsen i kroppen eller ser situasjonen «utenfra».  
• Reaktiv overgivelse: Å gjøre nøyaktig som man blir fortalt, gi opp motstand og prøve å distrahere seg mentalt.  
• Kognitive strategier & tankeprosesser: Å ha mange tanker i hodet og tenke på ulike måter å komme seg ut av situasjonen på.  
• Aktiv forsvarsrespons: Å prøve å komme seg unna, gjøre fysisk motstand, snakke seg ut av situasjonen, rope eller trygle. 
• Negative følelser: Å føle sterk avsky, sinne eller en opplevelse av å bli ydmyket.  
• Opplevd livsfare: Å oppleve intens frykt for å bli alvorlig skadet eller drept.  

Svarene viste tydelig at negative følelser, frysreaksjoner og reaktiv overgivelse var langt mer utbredt og fremtredende enn aktive forsvarshandlinger som å skrike eller gi fysisk motstand. I tillegg rapporterte nesten alle deltakerne en høy grad av opplevd hjelpeløshet.  

Reaksjonene under overgrepet henger sammen med psykisk helse i ettertid 

Studien viser også at måten man reagerer på under selve overgrepet, har betydning for den psykiske helsen i ettertid. Nesten alle de identifiserte reaksjonsmønstrene hang tett sammen med sterkere symptomer på posttraumatisk stress (PTSD), angst og depresjon i tiden etterpå.  

Dette gjaldt spesielt for de som opplevde sterk dissosiasjon og frys, følelse av livsfare eller som følte seg tvunget til å overgi seg. Jo sterkere disse akutte reaksjonene var under overgrepet, desto mer psykiske plager rapporterte deltakerne i ettertid. Det er mulig at disse sammenhengene kan forklares av hvordan hendelsen huskes i etterkant, samt at skam- og skyldfølelse i ettertid spiller en rolle. Dette ønsker vi å undersøke nærmere i fremtidige studier. 

Viktig for helsevesenet og rettssystemet 

Funnene har stor betydning for hvordan samfunnet møter overgrepsutsatte. For det første viser de hvor viktig det er at helsepersonell kartlegger disse akutte reaksjonene tidlig, fordi de kan bidra til å identifisere personer som har økt risiko for å utvikle psykiske plager i ettertid.  

For det andre er kunnskapen avgjørende for rettsvesenet og allmennheten. Myter om at man må ha kjempet fysisk imot for at det skal regnes som et «ekte» og alvorlig overgrep, preger dessverre fortsatt rettssaler og folks holdninger. Studien understreker at det å stivne eller å overgi seg under et overgrep ikke handler om samtykke, men om naturlige, menneskelige beskyttelses- og overlevelsesmekanismer i en ekstrem situasjon.  

Artikkelen er publisert i European Journal of Psychotraumatology, og kan leses i sin helhet her. 

Social reactions to disclosure and perceived social support are each uniquely associated with mental health in the first 6 months following sexual assault.

Vitenskapelig artikkel og bokkapittel

Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the (Norwegian) TRUST-study.

Vitenskapelig artikkel og bokkapittel