Kronikk av:
Gertrud Sofie Hafstad, Janne Myhre, Lia Ferschmann, Linda Holen Moen og Carolina Øverlien

Kronikken ble først publisert i Aftenposten 22. september 2025.

Hver uke møter sykepleiere barn og unge som lever med vold, omsorgssvikt og overgrep, eller som har med seg slike erfaringer fra oppveksten. At de skal ha kompetanse til å snakke med disse barna, burde være en selvfølge.

Nå foreslår myndighetene å fjerne dette kravet fra sykepleierutdanningen. Det svekker barnas rettssikkerhet – og sender et bekymringsfullt signal i en tid hvor vi trenger mer kunnskap, ikke mindre.

Forslaget innebærer etter vårt syn et betydelig tilbakeslag i arbeidet med å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene på vold og overgrep mot barn og unge.

Sykepleiere er blant de profesjonene som i stor grad møter barn og unge i sitt arbeid på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, i somatiske og psykiske helsetjenester og i akuttmottak. Det er derfor avgjørende at sykepleiere har kunnskap og handlingskompetanse til å vurdere, identifisere og håndtere slike problemstillinger.

Faglig og etisk krevende

Forslaget om å fjerne kravet begrunnes med at det er faglig og etisk krevende å gi studenter opplæring i slike ferdigheter. Det er imidlertid nettopp fordi dette er krevende at opplæringen må inngå som en integrert del av utdanningen. Å fjerne dette kravet risikerer å etterlate sykepleiere dårlig forberedt på situasjoner de faktisk vil møte i praksis. Det svekker barns mulighet til å bli sett og hørt når de har det vanskelig.

Det finnes nå et solid kunnskapsgrunnlag som viser at profesjonsutøvere – inkludert sykepleiere – i liten grad opplever seg trygge på å snakke med barn om vold og overgrep. Mange lar derfor være å ta opp temaet. Ofte er det av frykt for å gjøre vondt verre, si noe feil eller påføre barnet ubehag.

Dette handler ikke nødvendigvis om manglende vilje, men om manglende opplæring og støtte i utdanning og praksisfelt. Flere studier viser også at profesjonsutøvere har begrenset kunnskap om tegn på vold, hvordan man stiller spørsmål, og hva som er riktig fremgangsmåte når man har mistanke.

Trenger trygge voksne

Barn sier selv at de ønsker at voksne tar en tydeligere og mer aktiv rolle. Barn som lever med vold, opplever ofte at voksne unngår å stille direkte spørsmål. De sier de ville delt mer hvis voksne var tydelige, lyttet og ga dem informasjon. De trenger trygge voksne som involverer dem. Helsepersonells kompetanse og trygghet er derfor avgjørende for tidlig avdekking og god oppfølging.

En norsk studie blant sykehusansatte viser samtidig at mange kvier seg for å ta opp vanskelige temaer med barn og unge, selv når de mistenker at noe kan være galt.

Det samme gjelder studenter i helse- og sosialfag. Mange studenter forteller at de mangler kunnskap og erfaring med å oppdage og vurdere barn og unges behov – også når det gjelder tegn på vold og seksuelle overgrep.

Kan ikke skyves til side

Bildet er tydelig: Utdanningene må ta dette inn som en fast og gjennomgående del av opplæringen.

Vi forstår at utdanningene må prioritere hardt, og at vold mot barn kan oppleves som perifert i deler av sykepleierutdanningen. Men dette er et tema som ikke kan skyves til side.

Vold et av de temaene mange opplever som særlig krevende å håndtere i sitt yrkesliv. Nettopp derfor må studentene få en trygg arena for å lære å snakke om det – på en faglig god måte.

Kravet om kompetanse på samtaler med barn om vold og overgrep har vært en del av forskriften i seks år. Det ble innført nettopp for å styrke kvaliteten i utdanningen og svare på et erkjent behov i tjenestene.

Å fjerne kravet nå vil sende et uheldig signal og bidra til å svekke innsatsen for å avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn.