– Personer som utsettes for menneskehandel, er noen av samfunnets mest sårbare. De er blant dem som er mest utsatt for vold og traumer, men får dårligst hjelp. Det er på høy tid at vi tar tak i dette feltet og innlemmer utsatte for menneskehandel i våre målgrupper, sier Thea Næs Rabe, som er forsker og prosjektleder ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Vet lite om hva de har opplevd

Hvert år får omtrent 200 personer man antar er utsatt for menneskehandel bistand i Norge, ifølge koordineringseheten for menneskehandel (KOM).

NKVTS fikk våren 2024 i oppdrag av Helsedirektoratet å utarbeide en kunnskapsoppsummering om helsehjelp til ofre og antatte ofre for menneskehandel. Arbeidet har avdekket store kunnskapshull i europeisk og norsk forskning når det gjelder helsearbeideres erfaringer og kompetanse på dette området. Ingen har snakket direkte med de utsatte selv og fått deres personlig beretninger om hva de har opplevd og hvilke helseutfordringer de har.

Låner øre til de utsatte

– Vi fant ingen studier som omhandlet ofrenes helseutfordringer og deres tilgang til helsetjenester. Det er heller ingen studier om helsearbeidernes erfaringer med å jobbe med utsatte for menneskehandel, forteller Rabe. 

Det blir tatt tak i nå.

Hun og kollegaer har startet opp et prosjekt der de skal intervjue både personer som har fått status som utsatte for menneskehandel, og personene som jobber med å hjelpe dem. Så langt har gruppen intervjuet 10 utsatte og 11 sosialarbeidere.

Store traumepåkjenninger, få tilbud

Rabe forteller at fellesnevneren for utsatte for menneskehandel er at de har blitt utnyttet, forledet og presset inn i situasjoner de ikke ønsker av noen de opplever har makt over dem.

– Internasjonal forskning viser at de fleste personer utsatt for menneskehandel har traumer. De fleste vi har snakket med, som har opplevd utnyttelse her i Norge, har mentale helseutfordringer etter traumer i forbindelse med menneskehandelen. Det er et stort problem at tilgangen til mental helsehjelp er svært begrenset, sier Rabe.

Vanlige helseutfordringer er seksuelt overførbare sykdommer, søvnvansker, mareritt, angst og depresjon.

– Men veldig mange av de vi snakker med sliter med dårlig tannhelse. Tilgangen til tannlegetjenester kan også være vanskelig når du ikke vet hvor lenge du skal være i landet. Mange ender opp med å kun få tilbud om akutt hjelp, sier Rabe.

Mange havner mellom stoler

– Fordi vi ikke vet hvor lenge de skal være i Norge, og fordi de samtidig står i et pågående traume, får de nei til traumebehandling. Mange skjønner ikke hvorfor de ikke får behandling, sier Rabe.

Andre årsaker til at personene ikke får behandling, kan være at ingen av tilbudene passer, eller at behandlere ikke forstår utfordringene. De kan vær for syke for ett tilbud, og for friske til et annet. Forsinkelser i utsteding av D-nummer kan også gjøre at personer i akutt krise blir avvist.

Høsten 2026 planlegger NKVTS å gjøre en juridisk analyse av hva de faktiske helserettighetene er.

– Da vil vi ha mulighet til å sammenligne lovverket med intervjuene, og se på om det er gap mellom hva de utsatte forteller om hva de har fått av hjelp, mot hva Norge juridisk er forpliktet til, avslutter Rabe.