Tema:

Ofre for menneskehandel: tilgang til helsehjelp i Norge

Hvert år får omtrent 200 antatte ofre for menneskehandel bistand i Norge. Dette prosjektet undersøker for første gang hvordan ofre opplever tilgangen til helsehjelp, og om norsk lovverk ivaretar deres rettigheter.

 
2025 Dette prosjektet er pågående 2027

Prosjektleder

Prosjektdeltakere

Hovedmål

Vi vet at personer utsatt for menneskehandel innebærer opplever alvorlige traumer og fysiske skader – i likhet med andre former for psykisk og fysisk vold. Ofre for menneskehandel opplever betydelige fysiske og psykiske helseutfordringer gjennom hele forløpet, og helseutfordringene vedvarer lenge etter at de har kommet ut av utnyttelsesforholdet (Oram, Ostrovschi, et al., 2012; Oram, Stöckl, et al., 2012; Ottisova et al., 2018; Stöckl et al., 2021). En gjennomgang av europeiske empiriske studier (Rabe og Andersen, kommende) bekrefter dette bildet: ofrene rammes av alvorlige fysiske helseproblemer, herunder fysiske skader fra vold, tvangsarbeid og seksuell utnyttelse og psykiske helseproblemer som PTSD, depresjon og angst.  

Personer utsatt for menneskehandel er kjennetegnet av å tilhøre særlig sårbare grupper, der faktorer som fattigdom, håp om et bedre liv, usikker oppholdsstatus, opplevelser med utenforskap og tidligere erfaringer med overgrep og vold gjør dem særlig utsatt for utnyttelse. Forskning på dette feltet ligger innenfor NKVTSs visjon om kunnskap som kan bidra til «et bedre liv for berørte av vold og traumer», og i dette prosjektet bygger vi videre på erfaring hos NKVTS med forskning på vold, migrasjon, overgrep og arbeid med særlig sårbare grupper. 

Behovet for norsk forskning på helsebehov og tilgang hos ofre for menneskehandel tar utgangspunkt i den dokumenterte alvorlighetsgraden av helsekonsekvensene hos ofre for menneskehandel (Oram, Ostrovschi, et al., 2012; Oram, Stöckl, et al., 2012; Ottisova et al., 2018; Stöckl et al., 2021) – samtidig som vi har avdekket at norsk forskning på helse og helsetilgang for ofre for menneskehandel er fraværende (Rabe og Andersen, 2025). Vi har også avdekket at uklare retningslinjer, uklar rollefordeling og manglende kunnskap om menneskehandel i helsevesenet og byråkratiet gjør at det kan være tilfeldig og personavhengig hvilke helsetjenester ofre oppsøker og får hjelp (ibid).  

Delmål

Et sentralt aspekt ved prosjektet beskrevet i dette dokumentet er at tilgang til helsehjelp for ofre i Norge er tett koblet til oppholdsstatus. Ofre for menneskehandel befinner seg ofte i en juridisk gråsone mellom utlendingslovgivning og helselovgivning. Noen har formelle rettigheter ofte som «reflektanter», men møter i praksis barrierer i form av usikkerhet knyttet til oppholdsstatus, frykt for utvisning og manglende kunnskap hos helsepersonell. Andre har gått videre med å søke asyl eller familiegjenforening, og noen kan oppholde seg i Norge ulovlig. Dette er kompliserende faktorer som gjør det vanskelig for ofrene selv, og de som hjelper dem, å vite hva de har rett på av helsetilbud, og hvor de skal henvende seg. 

Metode

For å adressere de overnevnte kunnskapshullene vil dette prosjektet gjennomføre en todelt studie. 

  • Kvalitative dybdeintervjuer med ofre for menneskehandel og sosialarbeidere som bistår dem.
  • Juridisk dokumentanalyse 

Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med personer utsatt for menneskehandel og sosialarbeidere som bistår dem, vil vi for første gang dokumentere hvilke helsebehov og erfaringer med helsetjenester denne gruppen har i norsk kontekst. 

Parallelt vil en juridisk analyse kartlegge hvilke rettigheter ofre for menneskehandel har etter nasjonalt og internasjonalt regelverk, og vurdere om Norges folkerettslige forpliktelser er tilstrekkelig implementert i norsk lovgivning. Vi vil og se på utlendingslovgivning og hva slags ulike typer rettigheter til helse ofre for menneskehandel har, basert på deres ulike mulighet for opphold i Norge. Ved å sammenstille de to analysene vil prosjektet belyse forholdet mellom de rettighetene ofrene formelt har, og de barrierene de møter i praksis. Dette er kunnskap som hittil ikke er undersøkt i Norge. 

Prosjektet vil dermed gi et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og praksisendring i helsetjenesten, og bidra til den internasjonale forskningslitteraturen om spenningsfeltet mellom helserettigheter og migrasjonskontroll.Dette forskningsprosjektet dokumenterer og analyserer ofre for menneskehandels tilgang til og erfaringer med helsehjelp i Norge. Prosjektet undersøker også spenningen mellom de juridiske rettighetene ofrene har og de praktiske erfaringene de møter når de søker helsehjelp.Juridisk analyse av internasjonale og nasjonale lover og konvensjoner som regulerer ofrenes rett til helsehjelp.

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater