Det positive var at de fleste opplevde en god sosial arbeidssituasjon og et godt samspill med kollegene.
Omfattende studie ledet av NKVTS
Dette går frem av studien «Stress og helseplager hos sykehuspersonell i løpet av covid-19-pandemien». Studien er et omfattende samarbeid mellom en rekke forskningsinstitusjoner og universitetssykehus og ledes av professor Grete Dyb ved NKVTS.
Les en oppsummering av studien i dokument som ble overlevert Helsedirektoratet 1. mai (pdf)
Hvordan tar vi vare på dem som skal ta vare på oss?
Forskerne kartlegger hvordan helsepersonell i frontlinjen påvirkes av den pågående koronapandemien. Hvordan oppleves krisen? Hvilke helseplager oppstår? Får helsepersonellet den hjelpen de trenger? Hvilke tiltak setter arbeidsgiverne inn?
– Målet er å få økt forståelse for hvordan det er å stå i episentrum av en langvarig krise der presset øker markant sammenlignet med en normalsituasjon i helsevesenet. I slike kriser er vi avhengig av at samfunnet og helseorganisasjonene klarer å ta vare på dem som skal ta vare på oss, sier Kristina Bondjers, klinisk psykolog og postdoktor ved NKVTS.
Nyttig ved nye kriser
Studien kan ifølge Bondjers bidra med kunnskap som er nyttig i kommende pandemier og helsekriser.
– I starten av pandemien visste man veldig lite om hvordan covid-19 skulle behandles. Da blir erfaringene det kliniske personalet har opparbeidet seg, uvurderlig for å kunne redde liv og utvikle effektive rutiner. Hvis personalet som har denne ekspertisen ikke kan yte sitt beste på grunn av f.eks. stress eller høy arbeidsbelastning, forsvinner den muligheten. Derfor er det viktig med kunnskap om hvordan personalet har hatt det og om hva som har vært nyttig for dem for å kunne arbeide med helsen i behold i en langvarig krise. Da får vi et robust underlag for å komme med gode anbefalinger i fremtiden, sier postdoktoren.
Følger deltakerne mens det skjer
Studien baserer seg på data fra en nettundersøkelse med mer enn 1500 ansatte fra fire store, norske universitetssykehus.
Datainnsamlingen har fulgt smittebølgene, og ble gjennomført i april/juni 2020, desember 2020 og april 2021. Data fra den siste innsamlingen er foreløpig ikke analysert.
– Studien er unik fordi vi følger deltakerne over tid og mens pandemien utspiller seg. Da unngår vi såkalt erindringsforskyvning, en kjent utfordring ved forskning der deltakerne i ettertid redegjør for noe som skjedde for en stund siden, forklarer Bondjers.
Pågår til 2025
Studien pågår helt til 2025. I fortsettelsen er det særlig to spørsmål forskerne vil vie oppmerksomhet.
– Det ene er om helsepersonellet får adekvat hjelp og tid til å ta seg inn igjen ved behov. Det andre er om de kjenner stolthet over arbeidet de har utført, og hva de eventuelt er mest stolte av, forteller Bondjers.
Samarbeidspartnere
Studien ledes fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Tre andre universitetssykehus deltar i studien:
- Akershus universitetssykehus (Ahus)
- St. Olavs hospital
- Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
Studien samarbeider med:
- Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som har spesialkompetanse på arbeidsmiljø og helse,
- Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for måling av aktivitet og hvile,
- Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Region Øst (RVTS) som har ansvar for rådgivning og veiledning til helsepersonell og ledere
- Norges forskningsråd
Les mer om studien her.