- Katastrofer, terror og stressmestring
COVID Hospital Cohort-studien: En multisenter, longitudinell kohortstudie av helsepersonells erfaringer, arbeidsforhold og helse før, under og etter COVID-19-pandemien
Helsepersonell er den viktigste ressursen i håndteringen av helsekriser. Under COVID-19-pandemien stod sykehusansatte i langvarige, krevende arbeidssituasjoner med økt risiko for egen helse. COVID Hospital Cohort-studien undersøker hvordan pandemien påvirket helsepersonells arbeidsforhold, helse, resiliens og evne til å stå i jobb over tid. Målet er å gi kunnskap og verktøy som kan styrke arbeidsmiljø, beredskap og en bærekraftig respons ved framtidige helsekriser.
Kontakt forskningsgruppen
Kate Louise Porcheret
Lisa Govasli Nilsen
Kristina Bondjers
Monica Baumann-Larsen
Tore Indregard
Andrea Barsnes Undset
Fakta om prosjektet
Periode
2020-2030
Prosjektbeskrivelse
Å utvikle kunnskap og verktøy for å identifisere og monitorere risikofaktorer og beskyttende forhold for helsepersonell, som grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak som kan styrke beredskapen og sikre en bærekraftig kriserespons ved framtidige helsekriser.m arbeidsforhold, behov, og mulige helsekonsekvenser blant personell på sykehus og i prehospitale tjenester som jobber under press i en pandemi.
- å fremskaffe kunnskap om hvordan COVID-19-pandemien påvirket helsepersonells arbeidsforhold, belastninger, stress og helse og arbeidsdeltagelse over tid
- å identifisere sentrale arbeidsrelaterte risikofaktorer og beskyttende forhold (resiliensfaktorer) gjennom ulike faser av en prolonged helsekrise
- å bidra til utvikling av kunnskapsbaserte verktøy og tiltak som kan styrke beredskap, arbeidsmiljø og bærekraftig respons ved framtidige helsekriser
COVID Hospital Cohort er en longitudinell, åpen kohortstudie der N = 2 496 ansatte ved fire universitetssykehus, inkludert Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus), St. Olavs hospital (St. Olavs) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), har deltatt i én eller flere datainnsamlinger via nettbaserte spørreskjema på fire måletidspunkter sammenfallende med perioder med høy smitte (T1: april–juni 2020, T2: november–desember 2020, T3: april–mai 2021, T4: januar–februar 2022). En femte datainnsamling er planlagt i 2027, fem år etter pandemien, som ledd i oppfølgingsprosjektet RETAIN FORCE. Data fra de fem datainnsamlingene vil kobles til sykehusregistre med informasjon om blant annet arbeidsbelastning, sykefravær og fratreden fra arbeid (2016–2027). Prosjektet benytter avanserte kvantitative og kvalitative metoder.