Hovedtemaet for Traumebehandlingskonferansen 2025 var «Unngåelse», og Tisløvs innlegg handlet om noe som kan føre til en giftig skam hos mennesker:

Økonomiske problemer.

– Det er en skam på et helt annet nivå enn «skyld» for noe du har gjort som du kan rette opp i. Det er en skam som sier at du er et håpløst og dårlig menneske. Det er en skam som kan føre til lammelse, som hindrer folk i å gjøre noe, ta grep, i det hele tatt søke hjelp, sier Tisløv.

Hun beskriver at mange pasienter kjenner på unngåelse når de skal inn på det de beskriver som det aller mest skamfulle i livet. Og at det også er unngåelse psykologene kjenner på. Spørsmålet er hvordan kan behandlere utfordre seg selv, og også trygge pasientene til å gå inn i det de synes er så vanskelig?

Psykisk uhelse <=> Økonomiske problemer

Tisløv ser at psykisk uhelse og økonomiske problemer forsterker hverandre. Det er også påfallende hvordan mange av de kjente, grunnleggende kjennetegnene for utfordringer som fører til psykisk sykdom er tilnærmet like de som fører til penge- og betalingsproblemer:

• Hukommelsesproblemer
• Reguleringsvansker
• Problemer med motivasjon og utholdenhet
• Lav tillit
• Konsentrasjonsvansker
• Lav mestringstro
• Problemer med å forstå/prosessere informasjon
• Problemer med å planlegge
• Svak impulskontroll

– Dette er også typiske tegn på mennesker som sliter med å sørge for å ha en trygg økonomi, påpeker Tisløv.

– Økonomisk knapphet fører også til at man kutter ned på ting som vi vet er bra for oss som mennesker. Sosiale aktiviteter, trening og sunn mat er ting som blir kuttet når man ikke vet hvordan man skal betale for bolig eller strøm.

Psykologen forklarer at det blir en sirkel hvor begge utfordringene forsterker hverandre. Kapasiteten til å komme ut av de økonomiske problemene mangler på grunn av funksjonsfallet. Og fallet blir dypere på grunn av byrden og skammen personen bærer i seg. Det igjen reduserer ytterligere evnen til å ta tak i pengeproblemene.

3 av 4 tror – ingen snakker om det

Det finnes ingen større, norske studier om hvorfor vi unngår å ta opp betalingsproblemer eller fattigdomsproblemer som boforhold og uhåndterbar gjeld i terapisammenheng. Men en stor undersøkelse blant engelsk helsepersonell avslører noen ganske interessante tall, ifølge Tisløv:

– 75% tror at det ville hjelpe pasientene deres om de fikk hjelp med sine økonomiske utfordringer, og at det vil forebygge fremtidig sykdom. Men kun 6% tar opp problematikken med pasientene.

Den samme undersøkelsen har også noen svar på hvorfor temaet unngås:

• 40 % sier «Det er ikke mitt mandat».
• Cirka 30 % svarer at «Det er ubehagelig for pasienten».
• Rundt 20 % sier «Vet ikke hva jeg kan bidra med»

Tisløv kommenterer med glimt i øyet om de 20 % fra den engelske undersøkelsen at det er ganske mange ting vi tar opp i terapirommet som vi ikke kan løse eller gjøre noe med.

– Det stanser oss ikke ellers, så hvorfor er økonomi annerledes, undrer psykologen

Ulikhet i status kan være en åpenbar årsak.

– Ubalansen i maktforholdet blir for stort. En behandler med et langt profesjonsstudium kommer som oftest fra «ordna forhold», og lever gjerne et annet liv enn en som sliter med å få mat på bordet til barna sine, sier Tisløv.

Bryt ned og vær konkret

Ifølge Tisløv gir ulne spørsmål ulne svar. Det er viktig å være konkret og bryte ned: hva er det som er vanskelig nå? Spør pasienten om han eller hun klarer å betale for bolig, strøm, bilforsikring, skattesmell, og så videre.

– Penger er en del av livet. Derfor må vi spørre om og snakke om pengeproblemer. Og man må ikke være økonom for å snakke om økonomiske problemer i terapirommet, sier Tisløv.

Det er ikke slik at vi lever i en dyrtid: vi lever i en ulikhetskrise! Den så kalte dyrtiden rammer bare halvparten av befolkningen, sier Tisløv, og fortsetter:

– 50 % av befolkningen har ikke hatt behov for – eller gjort – noen innsparinger eller grep i privatøkonomien siden 2021. Samtidig er det hele 17 % som sliter med å dekke helt livsnødvendige ting som mat, klær, strøm, bolig og så videre. Om vi som behandlere unngår å snakke om dette med våre pasienter, lar dem unngå å snakke om det, så forsterkes deres problemer.

– Jeg har aldri sett pasienter så aktiverte, så helt i oppløsning som de som står i en situasjon hvor de mister bostedet sitt. Betalingsproblemer og skammen det medfører oppleves som en eksistensiell trussel. Ikke la pasienten unngå. Tål skammen og trygg dem på at hjelper å ta tak nå, oppfordrer Tisløv.

Hjelp å få og hjelp å gi

– Som psykolog og terapeut kan det oppleves som vanskelig å samarbeide med Nav. Det er lett å avfeie som at det er et annet system og vanskelig å forstå. Men om man prøver så vil man kanskje etter hvert finne rådgivere som man får god dialog med. Ikke alle, men mange kommuner har også sosionomer som kan være til god hjelp på disse områdene. Ikke send pasientene frem og tilbake mellom psykisk helsevern og Nav: Jobb sammen med Nav, oppfordrer Tisløv før hun avslutter:

– Hjelp folk. Hjelp dem med å møte skammen, hjelp dem å rydde opp: både emosjonelt, rasjonelt, men også praktisk. Snakk om økonomi!