Hovedmål
Prosjektets hovedmål er å belyse hvilken betydning FNs barnekonvensjon har for gjennomføringen av barns rettigheter i praksis og dermed for deres livsvilkår og velferd.
Metode
Hoveddataene er lagmannsrettsavgjørelser i barnefordelings- og samværsrettssaker. I tillegg benyttes data om høring av barn i private forhandlinger og praksis her ses i forhold til praksis ved domstoler.
Tilleggsinformasjon
Nærmere beskrivelse
Prosjektet er en del av et større hovedprosjekt: «Barns rettigheter. Barnekonvensjonens betydning for forvaltnings- og rettspraksis» som består av 3 deler
- Høring av barn – en komparativ studie. Institutt for offentlig rett.
- Barnekonvensjonen og norsk rettspraksis. NKVTS
- Forholdet mnellom barns medbestemmelse og kulturelle og religiøse normer. Institutt for offentlig rett.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Sammendrag av foreløpige resultater
1. Skjørten, K. & Barlindhaug, R. (2007). The involvement of children in decisions about shared residence. International Journal of Law, Policy and the Family 21.
Abstract:
This article discusses the relationship between law and social change in connection with the child’s right to participate in decisions on residence. The empirical data are drawn from a survey of parents who have arranged shared residence for their children. In line with earlier research on children’s participation in court disputes over contact and residence, we found that the age of the child is decisive regarding the degree of influence they have in private agreements. But, surprisingly, it was found that the educational level of the parents had a major impact on children’s participation in decisions about shared residence. When we controlled for gender it turned out that highly educated fathers were least likely of all parents to report that the child had been taken into a co-decision process. This result might add a new dimention to our understanding of the relationship between law and social change.
2. Skjørten, K. (2010). Barns meninger om samvær. I A. T. Kjørholt (Red.) Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? (s. 89-110). Universitetsforlaget.
Fra sammendraget:
Barns rett til å bli hørt er blant de fire viktigste prinsipper i barnekonvensjonen, og regnes som en nyskapende og kontroversiell rettighet. Retten til medvirkning representerer langt på vei en ny forståelse av barn og oppvekst, og implementering av denne retten byr på utfordringer. Hvordan er så loven blitt mottatt? Blir barn hørt, og i tilfelle, har dette gitt barn inflytelse i saker som angår dem? Mitt bidrag til å besvare disse spørsmålene er avgrenset til lagmannsrettens praksis når det gjelder høring av barn i saker som handler om samvær med foreldre.