Kartleggingsverktøy

Vi anbefaler bruk av KATES-2 Barn for å kartlegge potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress. Dette er nødvendig for å kunne tilrettelegge for god oppfølging, og gi adekvat behandling.

KATES-2 Barn er utviklet for at barn i alderen 7-17 år selv kan rapportere om eksponering for potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress.

KATES-2 er den norske versjonen av Child and Adolescent Trauma Screen (CATS-2), og måler symptomer på PTSD i henhold til de to diagnosemanualene DSM-5 og ICD-11 samt symptomer på kompleks PTSD fra ICD-11. Den erstatter den gamle KATES-1 som kun målte PTSD i henhold til DSM-5.

KATES-2 Omsorgsgiver er utviklet for at omsorgsgivere til barn i alderen 7-17 kan rapportere om barnets eksponering for potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress.

KATES-2 er den norske versjonen av Child and Adolescent Trauma Screen (CATS-2) og måler symptomer på PTSD i henhold til de to diagnosemanualene DSM-5 og ICD-11 samt symptomer på kompleks PTSD fra ICD-11. Den erstatter den gamle KATES-1 som kun målte PTSD i henhold til DSM-5.

Omsorgsgivere for barn i alderen 3-6 år kan rapportere om potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress med KATES-1 Omsorgsgivere til barn 3-6 år.

Child Posttraumatic Cognitions Inventory (CPTCI; Meiser-Stedman, Smith, Bryant, Salmon, Yule, Dalgleish, & Nixon, 2009) er utviklet for å fange opp hvorvidt barnet har utviklet grunnleggende negative antakelser om seg selv og om omverdenen (posttraumatiske kognisjoner) i etterkant av en eller flere traumatiserende hendelser. CPTCI består av 25 spørsmål og er laget som et selvutfyllingsskjema, tilpasset barn i alderen 10-18 år. Det er ikke etablert en grenseverdi for klinisk nivå (cut-off), men er ment som et utgangspunkt for en klinisk samtale og en mulighet til å kartlegge endring av barnets posttraumatiske kognisjoner i løpet av behandlingen.

Parental Emotional Reactions Questionnaire (PERQ; Mannarino & Cohen, 1996) er utviklet for å kartlegge ulike negative emosjonelle reaksjoner omsorgsgiver kan få som følge av at deres barn har vært utsatt for et traume. Skalaen er laget som et selvutfyllingsskjema og er ment som et utgangspunkt for en klinisk samtale om foreldres emosjonelle reaksjoner. Det er ikke etablert noen grenseverdi for klinisk nivå (cut-off), men det kan være nyttig å administrere gjentatte ganger for å følge utviklingene av omsorgsgivers emosjonelle reaksjoner.

PAIR kan brukes i kommunen til å kartlegge psykososiale forhold og stressrelaterte helseplager for nylig ankomne flyktninger under 18 år. «The Psychosocial assessment of refugees in reception phase, child version (PAIR-C) and child and adolescent version (PAIR-CA)» er utviklet i samarbeid med Folkehelseinstitutt og en internasjonal ekspertgruppe. Skjemaene kan brukes allerede i tidlig fase etter ankomst, og gir rask og enkel tilbakemelding om det er behov for videre tiltak, og i så fall på hvilket nivå.

Under finner dere første versjon av skjemaet som nå er under utprøving i utvalgte kommuner. Det kan forekomme endringer i 2024.

Dersom det er interesse for innføring av skjemaene i din kommune eller om du har spørsmål kontakt Akiah Ottesen eller Synne Stensland.

PAIR-C 0-6 år: Psykososial kartlegging av flyktninger i mottaksfasen for barn under 6 år – Intervju med omsorgsperson

Selvutfyllingsskjemaet «Psykososial kartlegging for barn og unge mellom 6 og 18 år, selvutfylling» skal IKKE leveres ut, men fylles ut med en ansatt til stede. Det er ment å brukes dersom det ikke er mulig med tolk eller individuelle samtaler. Bruk skåringsarket for å få oversikt over behov og anbefalt tilpasset tiltak før møtet avsluttes.

Vi anbefaler bruk av TRAPS for bruk på voksne i helsetjenester, for å kartlegge potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress. Dette er nødvendig for å kunne tilrettelegge for god oppfølging, og gi adekvat behandling. Skjemaet kan brukes både som selvrapport og intervju. Det finnes to versjoner av TRAPS. Begge versjoner er validerte.

Side 1 er lik og inneholder 15 spørsmål om potensielt belastende livshendelser, basert på the Stressful Life Events Screening Questionnaire (Goodman, Corcoran, Turner, Yuan, & Green, 1998). Side 2 kartlegger symptomer på posttraumatisk stress.

TRAPS I inneholder 20 spørsmål og er basert på the PTSD Checklist for DSM-5 (PCL-5, Weathers, Litz, Keane, Palmieri, Marx, & Schnurr, 2013).

TRAPS II inneholder 18 spørsmål og er basert på The International Trauma Questionnaire (ITQ, Cloitre et al, 2018). ITQ kartlegger både PTSD og kompleks PTSD ut fra ICD-11.

KBL er basert på Stressful Life Events Screening Questionnaire (Goodman, Corcoran, Turner, Yuan, & Green, 1998) og kartlegger 15 typer belastende livshendelser. TRAPS består av en kortversjon av KBL. I tillegg til å spørre om eksponering, gir KBL utfyllende informasjon om blant annet alder på hendelsestidspunktet, antall hendelser ogalvorlighetsgrad. Skjemaet kan brukes både som selvrapport og intervju.

KAPS-5 er et semistrukturert intervju som gir utreder hjelp til å vurdere PTSD-symptomer og sette riktig diagnose. KAPS er det hyppigst brukte diagnostiske verktøyet brukt i forskning på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og regnes som «gullstandard» for diagnostisering av denne lidelsen. Det kan også brukes for å vurdere utbytte av behandling.

Det er viktig at instruksjonen leses nøye for å få korrekt skåring og at utreder har kompetanse i å vurdere PTSD-plager. Det anbefales å gjennomføre et gratis online treningsprogram for skåring og administrering av KAPS–5.

International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og Kompleks PTSD.

ITQ finnes på norsk, er gratis å bruke og åpent tilgjengelig på nett.