Disse sidene skal være til hjelp for deg som jobber med flyktninger i kommunen, i mottak, skole og barnehager, og helse- og omsorgstjenester.
Du kan bidra til at flyktningene føler seg trygge og ivaretatt, og får tilgang til oppfølgingen de har krav på. Alle vil trenge psykososial hjelp og støtte fra ankomst.
Kjernedokumenter
Innholdet på disse sidene er basert på følgende dokumenter:
- Flyktninger fra krigen i Ukraina: Psykososiale konsekvenser, behov og tiltak den første tiden i Norge – Voksne og eldre (pdf). Skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet mai 2022.
- Flyktninger fra krigen i Ukraina: Psykososiale konsekvenser, behov og tiltak den første tiden i Norge – Barn og unge (pdf). Skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet mai 2022.
- Psykologisk førstehjelp til barn og familier på flukt. Utarbeidet av NCTSN, oversatt fra engelsk av NKVTS.
Originaldokument: Psychological First Aid for Displaced Children and Families.
Kartleggingsskjemaer
NKVTS har sammen med FHI utviklet kartleggingsskjemaer for psykososiale forhold og utfordringer for nylig ankomne flyktninger under 18 år. Spørsmålene og spørreskjemaene er basert på den nyeste forskningen om validitet og reliabilitet av instrumenter anvendt i flyktningpopulasjoner. Skjemaene er utformet som et intervju som kan gjennomføres av helsearbeidere uten særskilt kompetanse innenfor psykisk helse. De gir rask og enkel tilbakemelding på om det er behov for videre tiltak, og i så fall hvilke.
Kartleggingsskjemaer for flyktninger.
Dersom det er interesse for innføring av skjemaene i din kommune, eller om du har spørsmål, kontakt Synne Stensland.
Helserettigheter
Alle som bor i Norge har rett til nødvendige, behovsbaserte helse- og sosialtjenester. Retten til å motta tilstrekkelig hjelp gjelder også for flyktninger og innvandrere med lovlig opphold i landet. All som skal ta imot flyktninger må kjenne til denne rettigheten.
Les om helsehjelp for flyktninger på helsenorge.no.
Flyktninger forholder seg til flere digitale rom
Mange flyktninger har regelmessig digital kontakt med familie og venner, klassekamerater og lærere i hjemlandet. Massemedia og sosiale nettverk formidler daglig hva som skjer. Barn kan følge skoleundervisning i hjemlandet og voksne kan arbeide digitalt sammen med kolleger som fortsatt er der eller har flyktet til andre land.
Det psykososiale arbeidet bør adressere to parallelle rom: hverdagslivet her i Norge, og det som skjer på nyhetene og i kontakt med familie og nettverk i hjemlandet.
Kvinner vil ofte stå alene i å ta ansvar og adressere utfordringene som møter dem i begge rom. Det vil være viktig å prioritere avlastende tiltak for kvinner. Det er også viktig å ha beredskap for hendelser som kan skje i krigens gang.
Psykologisk førstehjelp
Psykologisk førstehjelp er en kunnskapsbasert tilnærming for å hjelpe rammede i tiden umiddelbart etter krig, katastrofer og terrorhandlinger. Psykologisk førstehjelp tar sikte på å redusere reaksjonene som de traumatiske hendelsene har skapt, og legge til rette for fungering og mestring på kort og lang sikt.