Health, education and labor market integration in refugees (HEaL)
HEaL-prosjektet skal undersøke hvordan psykisk helse henger sammen med arbeidslivsdeltakelse blant flyktninger i årene etter bosetting. Studien skal benytte en mixed methods-tilnærming og kombinere survey- og registerdata på arbeid, helse og migrasjonsrelatert stress med kvalitative intervjuer med kvinner fra Ukraina og Syria. Studien finansieres av Norges forskningsråd.
Kontakt forskningsgruppen
Fakta om prosjektet
Periode
2024-2028
Prosjektbeskrivelse
Det overordnede målet for HEaL er å bidra med ny og viktig evidens som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og praksis. Prosjektet skal frembringe kunnskap på tvers av helse-, velferds- og arbeidslivssektoren som kan bidra til å fremme flyktningers langsiktige integrering og arbeidslivsdeltakelse.
HEaL er en av de første studiene internasjonalt som kobler individuelle surveydata om traumer, migrasjonsrelatert stress og psykisk helse med longitudinelle registerdata om arbeid, og som i tillegg belyser kvinners egne erfaringer gjennom kvalitative intervjuer.
I en del av prosjektet innkluderes data fra Sverige, og det komparative perspektivet mellom to land er nytt i internasjonal sammenheng.
Prosjektet skal ha et helhetlig perspektiv og i den analytiske tilnærmingen inkludere flere av faktorene som antas å være viktige for flyktningers integrering i et nytt land. Dette kan være blant annet potensielt traumatiske opplevelser før ankomst til Norge, og postmigratoriske stressorer som opplevd diskriminering og økonomisk knapphet. Kjønnsspesifikke mønstre og sammenhenger skal stå sentralt i alle deler av prosjektet.
HEaL anvender et mixed methods-design og innkluderer tre arbeidspakker (AP) som utfyller hverandre. I AP1 brukes registerdata for alle flyktninger som kom til Norge i perioden 2008-18 (N>50 000). Fokuset i AP1 er å undersøke om bruk av psykisk helsetjeneste i en tidlig fase, blant annet under Introduksjonsprogrammet, henger sammen med senere arbeids- og utdanningsdeltakelse.
I AP2 kobles surveydata om traumer, postmigratoriske stressorer og psykisk helse til registerdata om arbeid og helse hos syriske flyktninger i Norge og Sverige. Prosjektet undersøker hvordan disse faktorene, hver for seg og sammen, henger sammen med langsiktig arbeidsdeltakelse, og om sammenhengene varierer med kjønn og mellom landene.
I AP3 intervjues minst 20 ukrainske og 20 syriske kvinner som er i, eller søker arbeid, for å belyse hva de selv opplever som barrierer og fremmende faktorer for arbeidsdeltakelse. Intervjuene skal særlig undersøke hvordan psykisk helse og kjønnsroller spiller inn, og hvilke tiltak kvinnene selv mener kan øke flyktningkvinners deltakelse i arbeidslivet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Folkehelseinstituttet og internasjonale forskningsgrupper i Sverige (Røde Korsets høyskole), Australia (University of New South Wales) og USA (Weill Cornell Medical College).