PATHWAYS barndomstraumer, helse og tjenesteforløp fra ungdomstid til ung voksen alder

Prosjektet skal fremskaffe et solid kunnskapsgrunnlag for utvikling av god hjelp til rett tid for barn og unge som er utsatt for barndomstraumer. Dette gjøres ved å undersøke hvordan barndomstraumer påvirker psykisk og somatisk helse, helseatferd, legemiddelbruk og forløp i helse- og velferdstjenestene fra barndom, gjennom ungdomstiden og inn i ung voksen alder.   

• Kartlegge forekomst
  Kartlegge forekomst av barndomstraumer, psykiske lidelser, hodepine, smerter, søvnvansker, ugunstig livsstil samt bruk av smertestillende, andre vanedannende legemidler og rusmidler blant barn og unge. 
• Undersøke sammenhenger mellom traumer, helse og legemiddel-/rusbruk
  Beskrive hvordan barndomstraumer henger sammen med utvikling av psykiske lidelser, rusproblematikk (inkludert problematisk alkoholbruk), hodepine, smerter, søvnvansker, overvekt/fedme, og bruk av vanedannende legemidler (reseptfrie og reseptbelagte smertestillende, opioider, angstdempende og sovemedisiner) gjennom ungdomstid og ung voksen alder. 
• Analysere tjenesteforløp og helsetjenestebruk
  Beskrive hvordan barn og unge bruker helse- og velferdstjenester (konsultasjonsfrekvens, kontakt, diagnoser på ulike tjenestenivåer og tilhørende kostnader), og identifisere forskjeller i tjenestebruk mellom unge som har vært utsatt for barndomstraumer og unge uten slike erfaringer. 
• Utvikle kunnskapsbaserte anbefalinger («Healthy PATHWAYS»)
  I samarbeid med unge brukere, klinikere og tjenestene utvikle en kortfattet anbefalingsrapport med konkrete råd til helsemyndigheter og tjenester om hvordan tjenesteforløp, organisering og oppfølging kan forbedres for unge utsatt for barndomstraumer. Kartlegge forekomst
  Kartlegge forekomst av barndomstraumer, psykiske lidelser, hodepine, smerter, søvnvansker, ugunstig livsstil samt bruk av smertestillende, andre vanedannende legemidler og rusmidler blant barn og unge. 
• Undersøke sammenhenger mellom traumer, helse og legemiddel-/rusbruk
  Beskrive hvordan barndomstraumer henger sammen med utvikling av psykiske lidelser, rusproblematikk (inkludert problematisk alkoholbruk), hodepine, smerter, søvnvansker, overvekt/fedme, og bruk av vanedannende legemidler (reseptfrie og reseptbelagte smertestillende, opioider, angstdempende og sovemedisiner) gjennom ungdomstid og ung voksen alder. 
• Analysere tjenesteforløp og helsetjenestebruk
  Beskrive hvordan barn og unge bruker helse- og velferdstjenester (konsultasjonsfrekvens, kontakt, diagnoser på ulike tjenestenivåer og tilhørende kostnader), og identifisere forskjeller i tjenestebruk mellom unge som har vært utsatt for barndomstraumer og unge uten slike erfaringer. 
• Utvikle kunnskapsbaserte anbefalinger («Healthy PATHWAYS»)
  I samarbeid med unge brukere, klinikere og tjenestene utvikle en kortfattet anbefalingsrapport med konkrete råd til helsemyndigheter og tjenester om hvordan tjenesteforløp, organisering og oppfølging kan forbedres for unge utsatt for barndomstraumer. 

PATHWAYS-studien bruker data fra den store, velrennomerte helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) som følger ungdommer fra tidlig ungdomstid til voksen alder. For deltagere som har gitt samtykke til kobling til nasjonale registre kan svarene deres fra HUNT-undersøkelsene kobles til registerdata som gir oversikt over deres kontakt med både primær- og spesialisthelsetjenesten, NAV (trygdedata og barnevernsdata) og mottatte reseptforskrivninger fra 2008 frem til i dag. Samlet sett gir dette en unik mulighet til å følge barn og unges bruk av helsetjenester, legemidler og velferdstjenester fra fødsel til tidlig voksen alder (0–34 år).  

Data kobles og analyseres på en sikker server (TSD) ved Universitetet i Oslo. Direkte identifiserende opplysninger (som navn og fødselsnummer) er erstattet med koder. Forskerne har ikke tilgang til hvem enkeltpersonene er. 

Vi bruker avanserte kvantitative metoder for å beskrive utviklingsforløp, identifisere risiko- og beskyttende faktorer og beregne ressursbruk og kostnader i helse- og velferdstjenestene. 

Om PATHWAYS-studien 

Psykiske lidelser, søvnvansker, hodepine, kroniske smerter og ugunstig livsstil i form av lav fysisk aktivitet, mye stillesitting og overvekt/fedme utgjør samlet noen av de viktigste årsakene til sykdomsbyrde i befolkningen. Unge med betydelige og overlappende plager responderer ofte dårligere på konvensjonell behandling og etablerte tiltak. Fordi disse tilstandene ofte debuterer i ungdomstid eller ung voksen alder, er kunnskap om hjelpebehov, kontakt med tjenestene og sentrale risiko- og beskyttende faktorer i denne perioden særlig viktig for å utvikle effektive tiltak som kan redusere sykdomsbyrden. 

Erfaringer med vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre barndomstraumer ser ut til å kunne spille en sentral rolle for utvikling og kronifisering av slike plager. Likevel mangler vi kunnskap om hvordan barndomstraumer henger sammen med barn og unges helseforløp og deres kontakt med helse- og velferdstjenester gjennom utviklingsløpet, noe som hemmer kunnskapsbasert og traumeinformert praksis. 

PATHWAYS-studien søker å tette dette kunnskapsgapet. Studien bygger på en unik kobling mellom selvrapporterte data og objektive målinger fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (ungHUNT3 og ungHUNT4) og nasjonale helseregistre (Norsk pasientregister, KPR/KUHR og Legemiddelregisteret). Målet er å gi kunnskap som kan bidra til at utsatte barn og unge får riktig hjelp til rett tid. 

PATHWAYS består av ett pågående og to avsluttede delprosjekter: 

• PATHWAYS – Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young People in Services, Finansiert av Helse Sør-Øst, prosjektnummer 2024086, Postdoktor Maren Caroline Frogner Werner, MD, PhD (2024–2027) 
• En pille for smerten?  Bruk av smertestillende, vanedannende medikamenter og utvikling av psykisk sykdom hos unge, finansiert av Stiftelsen Dam 2020–2024, prosjektnummer 802001, PhD-kandidat Helle Håve Stangeland, disputert 2024) 
• Killing Pain? Use of painkillers, addictive drugs and the development of psychiatric illness in adolescents, Finansiert av Helse Sør-Øst 2020–2024, prosjektnummer 2020059, PhD-kandidat MD Monica Baumann-Larsen, disputert 2024 

Prosjekteier og samarbeid 

Forskningsansvarlig institusjon / prosjektleder (PI) / prosjekteier: Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og NKVTS. Det ledes av Synne Øien Stensland (PI), Maren Caroline Frogner-Werner (MD, PhD) er Co-PI og professor John Anker Zwart ved OUS er prosjekteier, Oslo universitetssykehus HF (OUS), Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjeletthelse (FORMI). Lenke til OUS sin prosjektpresentasjon:
PATHWAYS – Oslo universitetssykehus 

Samarbeidspartner: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) 

Øvrige sentrale samarbeidspartnere: Forskere og klinikere ved FHI, NTNU/HUNT, NORCE, RVTS Øst, Oslo kommune, internasjonale eksperter. 

Brukermedvirkning og forankring i tjenestene 

PATHWAYS har et bredt sammensatt brukerpaneI med i) ungdom med egenerfaring fra tjenester gjennom samarbeid med ungdomsråd ved OUS samt representanter fra Landsforeningen for barnevernsbarn, og ii) klinikere fra barne- og ungdomsmedisin, sosialpediatri, barnehus, RVTS Øst og psykososiale tjenester i Oslo kommune. 

I tillegg har prosjektet en rådgivende gruppe med nasjonale og internasjonale eksperter innen epidemiologi, barne- og ungdomspsykiatri og sosialpediatri. Denne strukturen skal sikre at forskningsspørsmål, tolkning av funn og anbefalinger er godt forankret i både brukererfaring og klinisk praksis. 

Etikk, personvern og datasikkerhet 

• Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus HF 
• Godkjenning: Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) gjennom prosjektet «Vold og helseplager hos ungdom» (REK nr. 2017/2229) 
• PATHWAYS er godkjent av Personvernombud ved OUS. De avsluttede underprosjektene Killing Pain og En Pille for Smerten var registrert hos NSD/SIKT (nr. 735966).  
• Data brukes i avidentifisert/kodet form, og analyseres på TSD (UiO). Ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes i resultater eller publikasjoner. 

Vitenskapelige publikasjoner og formidling fra PATHWAYS-studien:  

Barndomstraumer og langvarige smerter hos barn, ungdom og unge voksne. 
Baumann-Larsen M, Reme SE, Stensland SØ. 
Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2024;12:829–842. Publisert 2. desember 2024. Lenke: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2024as11ae-Barndomstraumer-og-langvarige-smerter-hos-barn-ungdom-og-unge-voksne  

Prevalence and risk of psychiatric disorders in young people: prospective cohort study exploring the role of childhood trauma (the HUNT study): commentary, Stangeland et al. 
Stangeland H, Wentzel-Larsen T, Stensland SØ. 
Br J Psychiatry. 2026 Jan;228(1):83-84. doi: 10.1192/bjp.2025.10437. Epub 2025 Oct 24. 
PMID: 41133349. Free PMC article. No abstract available. Lenke: https://www.cambridge.org/core/journals/the-british-journal-of-psychiatry/article/prevalence-and-risk-of-psychiatric-disorders-in-young-people-prospective-cohort-study-exploring-the-role-of-childhood-trauma-the-hunt-study-commentary-stangeland-et-al/6F1FB1E5B193707B5CB03DE6E5CF4918  

Prevalence and risk of psychiatric disorders in young people: prospective cohort study exploring the role of childhood trauma (the HUNT study). 
Stangeland H, Aakvaag HF, Baumann-Larsen M, Wentzel-Larsen T, Ottesen A, Zwart JA, Storheim K, Dyb G, Stensland SØ. 
Br J Psychiatry. 2024 Nov;225(5):476-483. doi: 10.1192/bjp.2024.98. 
PMID: 39114956. Free PMC article. Lenke: https://www.cambridge.org/core/journals/the-british-journal-of-psychiatry/article/prevalence-and-risk-of-psychiatric-disorders-in-young-people-prospective-cohort-study-exploring-the-role-of-childhood-trauma-the-hunt-study/0D38260DA0CA5CA277846BA74B74F7D2  

Childhood trauma and the use of opioids and other prescription analgesics in adolescence and young adulthood: The HUNT Study. 
Baumann-Larsen M, Storheim K, Stangeland H, Zwart JA, Wentzel-Larsen T, Skurtveit S, Dyb G, Stensland SØ. 
Pain. 2024 Jun 1;165(6):1317-1326. doi: 10.1097/j.pain.0000000000003131. Epub 2024 Feb 29. 
PMID: 38126936. Free PMC article. Lenke: https://journals.lww.com/pain/fulltext/2024/06000/childhood_trauma_and_the_use_of_opioids_and_other.13.aspx  

Problematic alcohol use in young adults exposed to childhood trauma: The Trøndelag Health (HUNT) Study. 
Stangeland H, Aakvaag HF, Baumann-Larsen M, Wentzel-Larsen T, Storheim K, Zwart JA, Dyb G, Stensland SØ. 
J Trauma Stress. 2023 Oct;36(5):968-979. doi: 10.1002/jts.22965. Epub 2023 Sep 4. PMID: 37665694. Lenke: Problematic alcohol use in young adults exposed to childhood trauma: The Trøndelag Health (HUNT) Study  

Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. 
Stangeland H, Handal M, Skurtveit SO, Aakvaag HF, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Baumann-Larsen M, Zwart JA, Storheim K, Stensland SØ. 
Eur Child Adolesc Psychiatry. 2023 Nov;32(11):2259-2270. doi: 10.1007/s00787-022-02066-8. Epub 2022 Aug 27. 
PMID: 36030342. PMCID: PMC9419914. Lenke: https://link.springer.com/article/10.1007/s00787-022-02066-8  

Killing pain? A prospective population-based study on trauma exposure in childhood as predictor for frequent use of over-the-counter analgesics in young adulthood. The HUNT study. 
Baumann-Larsen M, Zwart JA, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Stangeland H, Storheim K, Stensland SØ. 
Psychiatry Res. 2023 Sep;327:115400. DOI: 10.1016/j.psychres.2023.115400.115400. Epub 2023 Aug 1. 
PMID: 37574601. Free article. Lenke: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165178123003505  

Exposure to traumatic events and use of over-the-counter analgesics in adolescents: cross-sectional findings from the Young-HUNT study. 
Baumann-Larsen M, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Zwart JA, Storheim K, Stensland SØ. 
BMJ Open. 2023 Mar 17;13(3):e066058. doi: 10.1136/bmjopen-2022-066058. 
PMID: 36931675. PMCID: PMC10030485. Lenke: https://bmjopen.bmj.com/content/13/3/e066058.long  

PATHWAYS formidles også gjennom faglige presentasjoner for helsepersonell, beslutningstakere og brukerorganisasjoner, deltakelse på konferanser (bl.a. Arendalsuka) og en planlagt kortfattet anbefalingsrapport («Healthy PATHWAYS»).