Forskning på TF-CBT i Norge

Bakgrunn og forskning

NKVTS har implementert traumefokusert kognitiv atfersterapi (TF-CBT) i Norge siden 2012. Terapiformen hadde tidligere vist å ha god effekt i andre land, og behandlingsprinsippene var tatt inn i ”Best Practice” retningslinjene i USA og England. 

Den første studien som ble gjennomført i Norge var en randomisert kontrollert studie (RCT) som ble gjennomført under ledelse av professor Tine Jensen. Studien ble gjennomført ved 8 poliklinikker for barn og unges psykiske helse (BUP). 

Resultatene viste at metoden lot seg implementere i norske BUPer og at den er mer effektiv i form av raskere symptomreduksjon enn den terapien som vanligvis tilbys. I studien ble både korttids- og langtidseffektene av TF-CBT på barn som er blitt eksponert for alvorlige traumer undersøkt (Jensen et al., 2014), og de positive resultatene så ut til å opprettholde seg over tid.

Erfaringer med RCT-studien dannet grunnlag for et stort implementeringsprosjekt hvor det nå arbeides med å implementere TF-CBT i landets BUP’er. Data som samles inn gjennom implementeringsprosjektet brukes til opplæring, undervisning og kvalitetssikring i de deltagende klinikkene, samt i studier som undersøker forskjellige behandlingskomponenter og implementering av metoden. Under kan du lese mer om resultatene fra forskningen som er gjort på TF-CBT i Norge.

 

Noe av det resultatene har vist

  1. En stor andel av dem som henvises til BUP har vært utsatt for traumer, men i nær 40% av sakene var ikke traumene nevnt i henvisningen. At mange av disse ikke blir kartlagt tilstrekkelig for traumer ved inntak gjør at de står i fare for ikke å få tilpasset behandling (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt, & Egeland, 2012).
  2. Barn og unge som mottok TF-CBT hadde en signifikant nedgang i symptomer på posttraumatisk stress, depresjon, angst og generelle psykiske vansker og en signifikant økning i fungering på skole, og med venner. Studien viser også at TF-CBT er mer effektiv i forhold til å redusere symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og generelle psykiske vansker enn vanlig behandling (Jensen et al., 2014).
  3. Symptomreduksjonen opprettholdes etter behandlingsslutt og også de med alvorlig depressive tilstandsbilder har god nytte av terapien (Jensen, Holt, & Ormhaug, 2017).
  4. Den terapeutiske alliansen predikerte utfall i TF-CBT gruppen og det var en interaksjonseffekt mellom de traumespesifikke metodene og allianse (Ormhaug, Jensen, Wentzel-Larsen, & Shirk, 2013).
  5. Foreldre rapporterer om betydelige plager på grunn av barnas traumer og om signifikant bedring i disse etter terapi (Holt, Cohen, Mannarino, & Jensen, 2014).
  6. Endringer i foreldrerespons medierte ikke behandlingseffekt i TF-CBT (Holt, Jensen, & Wentzel-Larsen, 2014).
  7. Endringer i uhensiktsmessige tanker medierer effekt i TF-CBT (Jensen, Holt, Ormhaug, Fjermestad, & Wentzel-Larsen, 2018).
  8. Foreldre og barn er fornøyd med behandlingen (Dittmann, 2010; Dittmann & Jensen, 2014).
  9. TF-CBT er mer helseøkonomisk lønnsomt enn TAU (Aas, Iversen, Holt, Ormhaug, & Jensen, 2018).
  10. Barn reagerer ikke spesielt negativt på å bli kartlagt for traumer (Dos Santos, Jensen, & Ormhaug, 2016; Skar, Ormhaug, & Jensen, 2019).
  11. Foreldredeltagelse og -engasjement er viktig for å unngå at barnet dropper ut av terapiforløpet. Å engasjere foreldrene i terapiarbeidet og snakke om eventuelle uoverenstemmelser eller usikkerheter er derfor viktig for å sikre at behandlingen gjennomføres (Ormhaug & Jensen, 2016).
  12. TF-CBT reduserer posttraumatiske stress symptomer (PTSS), posttraumatiske kognisjoner og depressive symptomer, og effekten opprettholdes etter behandlingsslutt. Det virker til at endringer i posttraumatiske kognisjoner medierer de terapeutiske effektene TF-CBT har på PTSS og depresjon (Knutsen, Czajkowski & Ormhaug, 2018).
  13. Når både barnet og deres omsorgsgiver blir spurt om barnas traumeerfaringer, rapporterer barnet gjennomgående flere hendelser. Det er høyere grad av enighet om hva barnet har opplevd blant jenter og omsorgsgivere og eldre barn og omsorgsgivere enn blant gutter og yngre barn. Barnet har ofte høyere grad av posttraumatiske symptomer når traumer blir rapportert av både barnet og omsorgsgiver (Skar, Jensen, & Harpviken, 2021).
  14. Barn med symptomer på kompleks posttraumatisk stresslidelse kan få hjelp av TF-CBT. TF-CBT kan føre til betydelig reduksjon i både posttraumatisk stress og selvorganiseringsvansker (Eidhammer, Jahr, Blix, & Jensen, 2019)
  15. Gradvis eksponering gjennom å snakke om barnets traumatiske erfaringer ser ikke ut til å undergrave alliansebygging. Snarere er dette assosiert med høyere allianseskåre blant passiv ungdom (Ovenstad, Ormhaug, Shirk, & Jensen, 2020)
  16. Behandlingssøkende barn og unge i BUP som har rapportert alvorlig mobbing/trusler som sin verste opplevelse, har samme nivå og mønster av posttraumatisk stress som de som har rapportert familievold som sin verste opplevelse Birkeland, Skar, & Jensen, 2022)
  17. Selv om TF-CBT er ansett for å være en effektiv behandlingsmetode for PTSD, viser funnene i denne artikkelen at 24% ikke responderer på behandlingen, og at 13% dropper ut. Artikkelen ser på ulike prediktorer for sannsynligheten på drop-out og non-response, hvor man blant annet fant at høy-intensiv terapeutveiledning (med blant annet lytting til alle timer i terapeuters tre første saker), kan forebygge non-response og drop-out hos pasienter (Skar, Jensen, Braathu, & Ormhaug, 2022)
  18. Funnene i denne artikkelen viser at barn og unge med kompleks PTSD responderer godt på TF-CBT-behandling (Jensen, Braathu, Birkeland, Ormhaug, & Skar, 2022)
  19. Denne artikkelen ser nærmere på ulike allianse-perspektiv. Et av funnene viser at når ungdom oppfatter alliansen som sterk halvveis i behandlingen, var utfallet av behandlingen bedre (Ovenstad, Jensen, & Ormhaug, 2021)
  20. I denne studien rapporterer 70% middels til høye nivåer av utbrenthet, sekundærtraumatiserende stress, og samtidig opplever like mange stor glede i arbeidet sitt. Sammenlignet med andre ansatte i BUP, rapporterer TF-CBT-terapeuter lavere grad av utbrenthet og færre vurderer å slutte i jobben sin. I tillegg rapporterer disse terapeutene høyere grad av glede i jobben sin (Aminihajibashi, Skar, & Jensen, 2022)
  21. Desto mer ungdom får til å åpne seg opp om traumatiske opplevelser, forstå rasjonale, svare utdypende på terapeutens spørsmål, og utvikle en sterk allianse med terapeuten, desto høyere bedring i behandlingen rapporterer de. Forfatterne skriver at terapeuter ikke bør være for bekymret for at ungdom er passive og unngående i starten av traumenarrativet, da dette ikke ser ut til å gjøre at de reagerer dårligere på behandlingen. Faktisk er dette naturlige reaksjoner når man prosesserer vanskelig opplevelser (Ovenstad, Ormhaug, & Jensen, 2022).