Dette skoletiltaket kan redusere emosjonelle vansker hos unge flyktninger

Unge flyktninger og innvandrere har økt risiko for psykiske helseplager, men skolen kan spille en viktig rolle i støtte og forebygging. En ny nordisk studie viser at skoleprogrammet «Welcome to School» kan redusere følelsesmessige vansker. Effekten er størst når elevene deltar i mange nok undervisningsøkter.

Unge flyktninger og innvandrere som nylig har kommet til Europa, møter ofte store påkjenninger. Mange har opplevd krig, forfølgelse eller brå livsendringer. Samtidig må de tilpasse seg et nytt språk, et nytt skolesystem og nye sosiale normer. Denne belastningen gjør mange særlig sårbare for psykiske helseplager som angst, tristhet og ensomhet. Det er likevel viktig å understreke at dette er en mangfoldig gruppe. Elevene har ulike erfaringer, ressurser og behov.

Skolen kan fremme psykisk helse

Skolen fungerer ofte som en sentral arena for å fremme psykisk helse hos nyankomne barn og unge. Her møter de jevnaldrende, faste voksne og en struktur som kan bidra til trygghet og tilhørighet. Likevel vet vi fortsatt lite om hvor godt skolebaserte tiltak virker. Vi vet heller ikke hvor mye som må til for å oppnå effekt.

Derfor har forskere fra Danmark, Belgia og Norge undersøkt effekten av skoleintervensjonen Welcome to School. Programmet er utviklet for nyankomne elever i ungdoms- og videregående skole. Det består av temabaserte moduler om blant annet migrasjon, identitet, sosiale relasjoner og diskriminering. Lærerne gjennomfører undervisningen i klasserommet og kombinerer samtaler med kreative og ikke-verbale aktiviteter.

Studien tok utgangspunkt i et større, randomisert forskningsprosjekt. Covid-19-pandemien ga imidlertid studien et uventet preg gjennom skolenedstengninger. Dette gjorde at mange elever bare rakk å gjennomføre deler av programmet. Forskerne benyttet denne uplanlagte variasjonen til å undersøke en såkalt dose–respons-sammenheng: Gir flere gjennomførte moduler bedre resultater?

Pandemien kan ha påvirket positivt og negativt

Analysene omfattet 147 elever i alderen 11 til 22 år. Resultatene viste en tydelig sammenheng mellom antall WTS-moduler og færre følelsesmessige symptomer, som tristhet, bekymring og indre uro. For hver ekstra modul elevene deltok i, sank nivået av emosjonelle vansker. Dersom en elev hadde gjennomført alle 14 modulene, tilsvarte dette en klinisk meningsfull reduksjon i slike symptomer.

Forskerne fant derimot ingen klar sammenheng mellom antall moduler og andre mål på psykisk helse. Dette gjaldt blant annet atferdsproblemer, hyperaktivitet, relasjonsvansker og prososial atferd. Elevenes resiliens, altså evnen til å håndtere motgang, økte heller ikke signifikant med flere moduler. Dette kan ha flere forklaringer. Mange av deltakerne rapporterte relativt god psykisk helse allerede ved studiestart. Det ga begrenset rom for forbedring. I tillegg rakk bare et fåtall elever å gjennomføre de siste modulene, som i større grad fokuserer på mestring og egenomsorg.

Forskerne understreker også at pandemien i seg selv kan ha påvirket elevenes psykiske helse, både negativt og positivt. For noen kan nedstengningene av skolene ha forsterket ensomhet og stress, mens andre kan ha opplevd mindre press og færre belastninger.

Skolebaserte tiltak har potensiale

Til tross for metodiske begrensninger viser studien et viktig poeng: Skolebaserte tiltak som Welcome to School kan styrke psykisk helse hos nyankomne elever, men bare dersom skolene gjennomfører dem i tilstrekkelig omfang. Studien viser også hvor viktig det er å ta hensyn til hvordan tiltak faktisk gjennomføres. Uten dette kan programmer feilaktig bli avskrevet som ineffektive.

Forskerne konkluderer med at Welcome to School har potensial til å styrke elevenes emosjonelle velvære og bidra til et mer inkluderende skolemiljø. Samtidig etterlyser de videre forskning med større utvalg, bedre oppfølging og mer kunnskap om hvordan slike programmer best kan tilpasses ulike kontekster. På sikt kan dette bidra til at skolen blir mer enn et sted for læring. Den kan også bli en arena for helsefremmende fellesskap og sosial tilknytning.