Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the (Norwegian) TRUST-study.
Blix, I., Kanten, A. B., Wentzel-Larsen, T., Undset, A. B., Rustand, A. N., Thoresen, S., (2025). Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the (Norwegian) TRUST-study. Taylor & Francis. doi:10.1080/20008066.2025.2506208
Når «hva hvis»-tankene tar over etter seksuelle overgrep
Mer enn 9 av 10 kvinner utsatt for voldtekt har kontrafaktiske tanker. Rundt 40% har tanker om hvordan det kunne ha gått enda verre. Forskningsfunn tyder på at slike tanker kan bidra til vedvarende traumereaksjoner.
Denne studien undersøker sammenhengen mellom tanker om det som kunne ha skjedd (kontrafaktiske tanker) og posttraumatiske stressreaksjoner hos kvinner som nylig har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Tidligere forskning har vist at seksuelle overgrep gir en høy risiko for psykiske plager som posttraumatisk stress lidelse (PTSD), og at kognitive prosesser kan spille en viktig rolle i hvordan reaksjonene utvikler seg. I denne studien har vi for første gang undersøkt hvordan «hva hvis»-tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep, og hvordan disse tankene henger sammen med psykiske reaksjoner.
Hva hvis det hadde gått annerledes?
Etter traumatiske hendelser er det vanlig å stille seg spørsmål om hvordan situasjonen kunne utviklet seg annerledes eller endt på en annen måte. Dette kalles kontrafaktiske tanker. De kan handle om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig:
– «Hvis jeg ikke hadde dratt på den festen, hadde ikke dette skjedd.», eller hvordan det kunne gått enda verre:
– «Jeg kunne ha blitt drept!».
I denne studien deltok 327 kvinner som hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året. Hele 92 prosent oppga at de hadde hatt kontrafaktiske tanker. Over 70 prosent hadde ofte eller svært ofte tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig, mens rundt 40 prosent hadde like hyppige tanker om hvordan ting kunne gått enda verre. Mange av kvinnene opplevde disse tankene med høy grad av livaktighet. De beskrev sterke sanseinntrykk, intense følelser og en følelse av å gjenoppleve hendelsen.
Tydelig sammenheng med posttraumatisk stressreaksjoner
Resultatene viser at både hvor ofte og hvor livaktig disse tankene oppleves, henger sammen med styrken på posttraumatiske stressreaksjoner. Jo mer hyppige og livaktige tankene var, desto sterkere symptomer rapporterte kvinnene.
Dette tyder på at kontrafaktiske tanker kan fungere som en form for grubling som opprettholder følelsen av trussel og dermed bidrar til vedvarende traumereaksjoner.
Viktig for behandling
Selv om «hva hvis»-tanker er en naturlig reaksjon etter traumer, kan de bli påtrengende, intense og vanskelige å bære. Studien understreker derfor behovet for at helsepersonell er oppmerksomme på disse tankemønstrene i møte med overgrepsutsatte kvinner.
Å informere om at slike tanker er vanlige kan være til hjelp, samtidig som behandlere bør vurdere om pasientene plages av dem på en måte som bidrar til å opprettholde traumereaksjoner. Fremtidig forskning bør se nærmere på hvordan kontrafaktiske tanker utvikler seg over tid, og hvordan de best kan håndteres i behandling.
Denne studien er en del av TRUST-prosjektet og er publisert i European Journal of Psychotraumatology.