Kan digital oppfølging forebygge PTSD? 

Etter traumatiske hendelser har de fleste det tøft en stund. De fleste klarer seg likevel bra etter noe tid, mens noen utvikler langvarige psykiske plager. Nå tester forskere ved NKVTS om internettbasert oppfølging kort tid etter slike hendelser kan gjøre kommunenes kriseoppfølging enda bedre. Målet er effektiv forebygging av langvarige psykiske helseplager etter traumatiske hendelser. 

Forskning viser at den første tiden etter en traumatisk hendelse er en sårbar tid. Mange opplever påtrengende minner, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, sterk uro eller andre psykiske plager en stund etter hendelsen. Dette er normale reaksjoner etter traumatiske hendelser. For de fleste avtar reaksjonene av seg selv. Likevel får omtrent én av fem langvarige plager, og noen utvikler psykiske lidelser som PTSD, angst eller depresjon. 

Flere internasjonale retningslinjer anbefaler å se an hvordan det går med folk i tidlig fase etter traumatiske hendelser. Tanken er å ikke overbehandle dem som klarer seg fint på egenhånd. Samtidig kan det være et viktig forebyggingspotensial kort tid etter kriser og katastrofer. Spørsmålet er hvordan man kan tilby målrettet hjelp til dem som faktisk trenger det, slik at man unngår utvikling av langvarige psykiske plager. 

Forebygging av langvarige plager på internett 

I studien Early Support after Exposure to Trauma (EASE) tester forskere om en forkortet, digital versjon av en veldokumentert behandlingsform for PTSD effektivt kan forebygge utvikling av posttraumatiske psykiske plager. Internettoppfølgingen heter CIPE (Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure). Den består av fire moduler med informasjon om krisereaksjoner og hva som opprettholder disse, samt konkrete teknikker for reduksjon av slike reaksjoner og forebygging av PTSD. Deltakerne får veiledning av kontaktpersonen de har i kommunens psykososiale kriseteam via internettportalen. Kriseteamene bruker 1-3 timer på internettoppfølgingen per deltaker.  

Mens den vanlige oppfølgingen fra kommunenes kriseteam tilbys alle som nettopp har opplevd en krise, gis CIPE kun til dem som fortsatt har plager når det har gått litt tid. I praksis betyr det at personer som har opplevd en traumatisk hendelse og fortsatt har tydelige krisereaksjoner etter én til to måneder kan få tilbud om det digitale programmet. 

Målet er å hjelpe dem med å bryte unngåelse av tanker, følelser, ting og situasjoner som minner om traumet. På den måten kan hendelsen bli bearbeidet på en god måte, og det blir mulig å komme videre. 

Tester effekt og kostnad 

Forskerne samarbeider med 27 kommunale kriseteam. I Norge har slike team ansvaret for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer. Målet er å rekruttere om lag 300 personer til studien. Så langt er det rekruttert rundt 85 deltakere. Alle deltakerne får vanlig oppfølging fra kriseteam, og halvparten får i tillegg den digitale oppfølgingen. Forskerne måler graden av PTSD-symptomer, depresjon, søvnvansker og livskvalitet over ett år etter hendelsen. 

EASE-studien undersøker også om CIPE er kostnadseffektivt. Kan tidlig internettoppfølging, som et supplement til ordinær oppfølging i kriseteam, gjøre at færre trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten senere? Kan det bidra til raskere tilbakevending til arbeid og bedre livskvalitet? Slike spørsmål er avgjørende når helsemyndigheter skal vurdere om et tiltak bør innføres i stor skala. 

Fra forskning til praksis 

Et velkjent problem er at gode metoder ofte ikke blir tatt i bruk i helsetjenestene. Derfor undersøker forskerne også hvilke organisatoriske faktorer som kan påvirke om CIPE faktisk kan innføres og opprettholdes i kommunenes kriseteam. Hvordan er kriseteamene organisert? Hvilke føringer gir de nasjonale retningslinjene? Og hva skal til for at CIPE blir en varig del av tjenestetilbudet? 

Kan endre hvordan vi tenker forebygging  

Hvis resultatene viser at CIPE er effektiv og helseøkonomisk bærekraftig, kan det endre hvordan vi møter mennesker som har psykiske plager kort tid etter traumatiske hendelser. Intervensjonen er fleksibel og lite ressurskrevende, samt enkel å skalere opp og bruke som supplement til vanlig kriseteamoppfølging. CIPE muliggjør også at kriseteamressurser enkelt kan benyttes på tvers av kommunegrenser ved behov (som f.eks. ved større kriser og katastrofer). CIPE kan derfor bidra til å gjøre evidensbasert forebygging av psykiske plager etter traumatiske hendelser tilgjengelig for enda flere.  

Referanse  

Lassen, E., Birkeland, M., Egeland, K. et al. Early Support after Exposure to Trauma (EASE): protocol for a hybrid effectiveness-implementation trial of an internet-based intervention for PTSD prevention. Trials (2026). https://doi.org/10.1186/s13063-026-09502-z