Migrant students’ self-reported executive function skills in relation to mental health, postmigration stress, and positive appraisals of self and the social context.

Artikkelen “Migrant students’ self-reported executive function skills in relation to mental health, postmigration stress, and positive appraisals of self and the social context” undersøker sammenhenger mellom elevenes opplevde eksekutive fungering og blant annet postmigrasjonsstress, diskriminering, resiliens og sosial støtte.

For å finne ut mer om sammenhengene, har forskerne tatt utgangspunkt i spørreskjemabesvarelser fra 1312 nyankomne elever med flyktning- og annen migrantbakgrunn i ungdoms- og videregående skoler i fem europeiske land, deriblant Norge.

Ungdommer som flytter til Norge må tilpasse seg en ny sosial og kulturell hverdag og fortsette skolegang og utdanning. Både de som flytter hit som flyktninger, og ungdom som har migrert uten å være flyktninger kan bære en dobbel byrde av tidligere belastninger og stress knyttet til tiden etter migrasjonen.

Sentralt for læring og for å navigere i det nye samfunnet, står det vi kaller hjernens eksekutive funksjoner.

Eksekutive funksjoner er de ferdighetene som hjelper oss å holde orden på tankene og oppgavene våre. Det er som en dirigent som styrer alt vi gjør – de hjelper oss med å planlegge, følge regler, fokusere, kontrollere impulser, organisere, tilpasse oss endringer og holde oss rolige når noe går galt.

For eksempel bruker vi eksekutive funksjoner når vi skal huske hva vi må handle, bytte mellom forskjellige oppgaver, eller unngå å si noe vi ikke burde. Disse ferdighetene er spesielt viktige for å takle hverdagen og finne løsninger når ting blir utfordrende. Disse ferdighetene utvikles gjennom barndom, ungdom og tidlig voksen alder.

Siden eksekutiv fungering handler om ferdigheter som er sentrale for læring og det å kunne jobbe planmessig mot et mål, er de viktige for migrantungdommenes fremtid i et nytt land. Kunnskap om hvordan unge migranters eksekutive funksjoner henger sammen med stressfaktorer og positive eller potensielt beskyttende faktorer, kan bidra til å forstå og finne måter å støtte disse unge elevene på.

Sterkest sammenheng mellom positive faktorer og eksekutiv fungering.

Studien viser at positive faktorer hadde klar, positiv sammenheng med eksekutiv fungering. Særlig gjelder det faktorene resiliens, men også prososial atferd og skoletilhørighet.

Resiliens kan oversettes med motstandskraft, og beskriver evnen til å takle utfordringer og tilpasse seg endringer. Det er en styrke som handler om samspillet mellom personens egenskaper og tilgjengelige ressurser i omgivelsene.

Prososial atferd, er handlinger som er ment å hjelpe, støtte eller være til nytte for andre mennesker. Det handler om å vise omtanke og ta hensyn til andres behov, for eksempel ved å dele, hjelpe, trøste, samarbeide eller vise empati, noe som også bidrar til å gi livet mening og glede for en selv. Slike handlinger styrker ofte relasjoner og bidrar til positive sosiale miljøer. Hyperaktivitet, angst og depresjon hadde negative sammenhenger med eksekutiv fungering. Det betyr at jo mer hyperaktivitet, angst og depresjon ungdommene rapportere om, dess lavere eksekutiv fungering oppgav de. Disse sammenhengene var ikke så sterke som mellom de positive faktorene og eksekutiv fungering.

Studien kan ikke vise om det er eksekutivfunksjonene som påvirker hvordan personen håndterer stress eller klarer å opparbeide motstandskraft, eller om det for eksempel er stress eller beskyttende faktorer som påvirker den eksekutive fungeringen. Ut ifra tilgjengelige forskningsfunn og våre egne analyser, er vår konklusjon at påvirkningen går begge veier.

Hvorfor er dette viktig?

For å legge best mulig til rette for læring og for at unge med flukt- og annen migrantbakgrunn skal klare seg best mulig i landet, må vi ta tak i de faktorene som vi har mulighet til å påvirke. Studien viser at en inngang til å styrke disse elevenes eksekutive fungering kan være å bevare, nyttiggjøre og videreutvikle positive egenskaper og faktorer ved både eleven og ved skolemiljøet. For eksempel er et imøtekommende skolemiljø viktig for å oppleve skoletilhørighet. Det innebærer at disse ungdommene får reell mulighet til kontakt og felles aktiviteter, ikke bare med andre nyankomne migrantelever i en mottaksklasse, men også med resten av skolens elever.Legg til rette for tilhørighet og positiv kontakt.

For å støtte migrantungdoms muligheter til læring og til å lykkes i nytt land, bør skole, helse- og sosialvesen, og nærmiljøene ha et ressursorientert perspektiv. Det vil si å legge til rette for at ungdommen får brukt sine positive egenskaper i samspill med andre mennesker og ressurser i omgivelsene, slik at deres motstandskraft kan bevares og styrkes, slik at de får mulighet til selv å bidra positivt til omgivelsene, og slik at de opplever tilhørighet til skole og lokalsamfunn. Samtidig må de som sliter med emosjonelle problemer få egnet hjelp til å komme videre.

Artikkelen er et ledd i EU-prosjektet RefugeesWellSchool.