Moral distress and protective work environment for healthcare workers during public health emergencies.
Bondjers, K., Glad, K. A., Wøien, H., Wentzel-Larsen, T., Atar, D., Reitan, S. K., Rosseland, L. A., Zwart, J. A. H., Dyb, G. A., Stensland, S. Ø. B., (2024). Moral distress and protective work environment for healthcare workers during public health emergencies. BioMed Central (BMC). doi:10.1186/s12910-024-01098-w
Artikkelen «Moral distress and protective work environment for healthcare workers during public health emergencies» undersøker etiske utfordringer og moralsk stress hos helsepersonell under Covid-19-pandemien. Studien, som ble gjennomført i Norge under den fjerde smittebølgen, involverte 977 helsearbeidere fra fire store sykehus.
Studien viser at omtrent halvparten av helsepersonellet opplevde etiske utfordringer i løpet av pandemien. Faktorer som økte risikoen for å oppleve slike utfordringer inkluderte lavere alder, kvinnelig kjønn, sykepleieryrket og direkte kontakt med Covid-19-pasienter.
Nivåene av moralsk stress rapportert i denne studien, var høyere enn tilsvarende rapportert i tidligere studier. Det kan indikere at det ble vanskeligere for helsepersonell å håndtere etiske utfordringer etter hvert som pandemien skred frem. Kvinner rapporterte gjennomgående en høyere intensitet av moralsk stress, et funn som støttes av tidligere forskning.
Arbeidsmiljø er viktig
Studien fremhever også arbeidsmiljøets betydning for å håndtere moralsk stress. En håndterbar arbeidsmengde, muligheten til å jobbe i samsvar med beste praksis og et støttende sosialt arbeidsmiljø fungerte som beskyttende faktorer. Disse faktorene var spesielt viktige for sykepleiere, som generelt rapporterte høyere nivåer av moralsk stress.
Reduser moralsk stress
Helseorganisasjoner bør legge til rette for et arbeidsmiljø som reduserer risikoen for etiske utfordringer og moralsk stress. Det kan gjøres ved å sikre en håndterbar arbeidsmengde, tilrettelegge for at helsepersonell kan jobbe etter beste praksis, og fremme et støttende og åpent arbeidsmiljø. Det er også viktig å øke bevisstheten om moralsk stress og tilby støttemekanismer, som for eksempel veiledning, for å hjelpe helsepersonell med å håndtere etiske dilemmaer og bearbeide vanskelige opplevelser.
Studiens funn er spesielt nyttige for ledere i helsevesenet, sykepleiere og helsepersonell som jobber i krisesituasjoner. Ved å implementere tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet kan man bidra til å redusere moralsk stress, forebygge utbrenthet og sikre et bærekraftig helsevesen som er rustet til å håndtere fremtidige kriser.