Norsk verktøy for PTSD-måling kvalitetssikret 

Norske forskere har dokumentert at den norske versjonen av et mye brukt spørreskjema for PTSD fungerer godt. Funnene gir behandlere et viktig redskap for både diagnostikk og oppfølging av pasienter. 

Nesten 600 pasienter i PTSD-behandling

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo har testet kvaliteten på den norske versjonen av PCL-5, et spørreskjema som måler symptomer på posttraumatisk stresslidelse. Studien omfattet nesten 600 pasienter som fikk PTSD-behandling ved poliklinikker over hele landet. 

Resultatene viser at det norske spørreskjemaet måler PTSD-symptomer på en pålitelig måte. Det fungerer godt både for å kartlegge symptomer og for å følge utviklingen hos pasienter som får behandling. Forskerne testet skjemaet to ganger i løpet av behandlingsforløpet, med i gjennomsnitt fire måneder mellom målingene. 

Fanger opp endringer 

Et sentralt funn er at spørreskjemaet er følsomt for endringer i symptombildet. Når pasientene blir bedre, viser skjemaet dette. Forskerne sammenlignet utviklingen i PTSD-symptomer med endringer i angst og depresjon, og fant at PCL-5 følger symptomendringene på samme måte som etablerte verktøy for disse plagene. 

Sammenheng med livskvalitet og følelsesregulering

Studien viste også at spørreskjemaet henger sammen med andre relevante mål, som livskvalitet, negative tanker etter traumer og problemer med følelsesregulering. Dette styrker tilliten til at verktøyet faktisk måler det det skal måle. 

Over 96 prosent av pasientene i studien lå over grenseverdien som indikerer klinisk PTSD ved behandlingsstart. Ved andre måling hadde symptomene gått betydelig ned. 

PTSD kan være mer sammensatt enn diagnosekriteriene

Forskerne undersøkte også om symptomene grupperer seg slik ulike teorier om PTSD tilsier. De sammenlignet fem forskjellige modeller. To av modellene, anhedonimodellen og hybridmodellen, passet godt med dataene. Disse modellene deler PTSD-symptomene inn i henholdsvis seks og syv ulike grupper, i motsetning til de fire gruppene som brukes i det amerikanske diagnosesystemet DSM-5. 

Funnene tyder på at PTSD kan være mer sammensatt enn standarddiagnosen beskriver. Særlig følelsesmessig nummenhet og problemer med å kjenne glede kan være viktige faktorer som bør vurderes hver for seg. 

Viktig for klinikere 

Resultatene har stor praktisk betydning for psykologer, leger og andre som behandler mennesker med PTSD. De kan nå bruke et norsk spørreskjema som er grundig testet og kvalitetssikret. Dette gjør både utredning og behandlingsoppfølging mer pålitelig. 

PCL-5 brukes allerede i norsk spesialisthelsetjeneste, men har ikke tidligere vært vitenskapelig validert i Norge. Studien gir derfor behandlere et bedre grunnlag for å stole på resultatene fra spørreskjemaet. 

For pasienter betyr funnene at behandlere har tilgang til gode verktøy for å vurdere alvorlighetsgraden av symptomene og følge effekten av behandlingen. Dette kan bidra til bedre tilpasset behandling og tettere oppfølging. 

Pasientene i studien hadde opplevd i gjennomsnitt seks ulike typer traumatiske hendelser. De vanligste var emosjonell mishandling i familien, voldtekt og overgrep i voksen alder. Omtrent halvparten fikk behandling med EMDR, den andre halvparten kognitiv terapi for PTSD. 

Veien videre: hva vet vi ikke ennå?

Forskerne påpeker at flere studier trengs for å undersøke om spørreskjemaet kan brukes til å skille mellom hvem som har PTSD og hvem som ikke har det. De ønsker også å se nærmere på om verktøyet fungerer like godt for ulike grupper, som menn og kvinner eller personer med forskjellige typer traumer.