Thinking About What Might Have Happened: Counterfactual Thinking and Post-traumatic Stress in Individuals Directly and Indirectly Exposed to the 2011 Oslo Bombing

Etter en traumatisk hendelse, er det vanlig å tenke på hvordan det kunne gått annerledes. Dette kalles kontrafaktisk tenkning, og handler om at vi ser for oss alternative scenarioer eller utfall om hvordan noe kunne gått bedre (”hvis jeg ikke hadde kjørt så fort, ville jeg ikke krasjet bilen”) eller verre (”hvis jeg hadde truffet det treet kunne jeg dødd”). Tidligere forskning har vist at etter en traumatisk hendelse er det mest vanlig å tenke på hvordan det kunne gått bedre eller hvordan hendelsen kunne fått et bedre utfall.

Forskning har også vist at slike tanker kan påvirke følelsene til den som har vært utsatt for noe traumatisk. Å tenke at noe kunne ha gått verre kan være en strategi for å gjenopprette et godt humør etter en dramatisk opplevelse. På den andre siden kan en hendelse oppleves som ekstra vanskelig dersom man tenker på hvordan den kunne vært unngått. Kontrafaktisk tenkning kan også gi en ”det kunne vært meg”-følelse, som i det klassiske eksemplet om å komme for sent til et fly som styrter.

Kontrafaktisk tenkning ved store katastrofer

En rekke studier har vist at det er sammenheng mellom kontrafaktisk tenkning og psykisk stress. De fleste studiene av disse viser at det er mest vanlig å tenke på hvordan ting kunne gått bedre (altså hvordan en ulykke kunne vært unngått eller fått et bedre utfall).

Dette ser imidlertid ut til at dette ikke er tilfelle ved hendelser som rammer et stort antall mennesker. En studie av norske turister som overlevde tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, viser at det var langt mer vanlig for de overlevende å tenke at det kunne gått verre. Årsaken kan være at det ved en slik katastrofe er lett å forestille seg et verre utfall, fordi et stort antall mennesker faktisk ble hardere rammet enn en selv.

Betydning for PTSD

Mens tidligere forskning har vist at påtrengende traumeminner er en av de mest vanlige plagene etter en traumatisk hendelse, og dessuten ser ut til å påvirke utviklingen av de andre symptomene på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), har forskningen ikke sett på om påtrengende kontrafaktisk tenkning også er knyttet til PTSD. Studien som omtales i denne artikkelen ser på nettopp dette.

Studien er del av et større forskningsprosjekt som ser reaksjonene til personer som var ansatt i regjeringskvartalet under terrorbombingen 22. juli 2011. Forskningsprosjektet tar for seg omkring 4000 ansatte, både de som var til stede på jobb den dagen, og de som ikke var det. Her kartlegges blant annet symptomer på posttraumatisk stress, og viser at også blant dem som ikke var til stede har ca. 4 % utviklet PTSD. For dem som var til stede er tallet 24 %.

Målet med denne artikkelen er å undersøke hvorvidt kontrafaktisk tenkning hos disse personene kan være en bidragsyter til utvikling av PTSD.

Sammenligner personer med og uten PTSD

Forskerne gjorde et utvalg fra det store materialet på 4000 ansatte, slik at denne studien består av 50 personer som var til stede da bomben gikk av, og 50 som ikke var det. Halvparten av personene i hver gruppe har så sterke symptomer på posttraumatisk stress at det kvalifiserer for diagnosen PTSD, mens den andre halvparten ikke har det.

Disse 100 personene besvarte et eget spørreskjema og deltok i et kvalitativt intervju.  Spørsmålene dreide seg om de hadde opplevd ulike former for kontrafaktisk tenkning vedrørende terrorangrepet, og hvor ofte dette skjedde. Deltakerne ble også bedt om å beskrive den mest vanlige «hvis-tanken» de hadde hatt om hendelsene 22. juli.

Er stort flertall både blant de som hadde vært til stede og de som ikke hadde vært til stede beskrev tanker om hvordan det kunne ha gått verre når de ble bedt om å skrive ned sin mest vanlige «hvis-tanke».

Beskrivelsen av «hvis-tanker» fordelte seg slik:

• 45 personer som var til stede og 39 personer som var ikke som var til stede beskrev tanker om hvordan det kunne gått verre.
• 5 personer som var til stede og 5 personer som ikke var til stede beskrev tanker om hvordan hendelsen kunne fått et bedre utfall

Blant som ikke var til stede under angrepet var det 6 personer som rapporterte at de ikke hadde tenkt noen slike tanker.

Deltakerne ble også bedt om å angi hvor ofte de opplevde å ha tanker om hvordan det kunne gått verre, hvordan det kunne gått bedre og hvor ofte de opplevde å ha påtrengende uønskede tanker om det som kunne ha skjedd.  I begge grupper svarte majoriteten at de hadde slike tanker sjelden eller gang i blant. Både de som hadde vært til stede og de som ikke hadde vært til stede under terrorangrepet rapporterte at de oftere tenkte på hvordan det kunne gått dårligere eller fått et verre utfall.

Klar sammenheng mellom kontrafaktisk tenkning og posttraumatisk stress

Både i gruppen som var til stede, og de som ikke var det, fant forskerne en sammenheng mellom det å ha kontrafaktiske tanker (både om et bedre og et verre utfall) og et høyere nivå av symptomer på posttraumatisk stress. De fant også en klar sammenheng mellom hvor ofte deltakerne opplevde påtrengende kontrafaktiske tanker og posttraumatisk stress.

Det er ikke mulig ut fra denne studien å si noe om hvilken retning sammenhengen har, altså om kontrafaktisk tenkning fører til posttraumatisk stress, eller om personer med høyere grad av posttraumatisk stress utvikler eller lettere registrerer kontrafaktisk tenkning. Men funnene peker mot at personer kan utvikle symptomer på posttraumatisk stress ikke bare som resultat av faktiske erfaringer, men også gjennom forestillingen av traumatiske hendelser som kunne ha skjedd.

Fordi terrorangrepet var så omfattende og dramatisk, kan også ansatte som var på ferie 22. juli sitte igjen med en følelse av at det var ”nære på”. Muligens kan slike følelser forsterkes gjennom den massive mediedekningen terror og andre store katastrofer får.

Det er kjent fra tidligere forskning, blant annet ved NKVTS, at påtrengende minner har sammenheng med utvikling av posttraumatisk stress. Kanskje kan disse minnene komme ikke bare fra faktiske hendelser, men fra forestillinger om det som kunne ha skjedd.

Videre forskning bør se på om behandling rettet mot å redusere mengden og stryken av påtrengende kontrafaktiske tanker kan redusere symptomer på posttraumatisk stress.