I de senere årene har det blitt publisert en del forskning som viser at mange tenåringer og unge voksne utsettes for fysisk og psykisk vold fra en kjæreste. Omfangsstudier antyder at omfanget av kjærestevold blant seksuell minoritets-ungdom er like stort eller større enn blant ungdom som definerer seg som heteroseksuelle.
Det finnes imidlertid svært lite forskning som ser spesielt på kjærestevold i likekjønnede parforhold. Det er tema for denne artikkelen. Den viser at volden i disse forholdene har samme natur og dynamikk som vold i heterofile forhold. Men LGBTQ-ungdom som utsettes for kjærestevold opplever tilleggsbelastninger fordi de lever i samfunn hvor det heterofile er norm.
De få internasjonale studiene som eksisterer, identifiserer visse faktorer som kan bidra til å forverre situasjonen for ungdom som utsettes for kjærestevold i likekjønnede relasjoner. Homofobi og forhandlinger rundt stereotype kjønnsroller kan bidra til volden innad i forholdet. Ønsket om å holde forholdet skjult for andre kan gjøre det ekstra vanskelig å søke hjelp.
Studien
Denne studien hadde to overordnete spørsmål:
- Hvordan opplever og forstår unge mennesker vold i nære relasjoner?
- Hvilke særlige utfordringer er knyttet til kjærestevold i likekjønnede forhold, i et samfunn hvor det heterofile er norm?
Funnene i denne artikkelen bygger på intervjuer i med to gutter og to jenter som har blitt utsatt for vold i et kjæresteforhold med en av samme kjønn som dem selv. Ungdommene bodde i Norge eller Sverige. Disse intervjuene er del av et større intervjumateriale som også inkluderer heterofile ungdommer som har vært utsatt for kjærestevold. Den norske intervjustudien er en del av det internasjonale STIR-prosjektet, Safeguarding Teenage Intimate Relationships. STIR-prosjektet undersøker omfanget av partnervold mellom ungdommer i England, Italia, Bulgaria, Kypros og Norge. De svenske intervjuene ble gjennomført med samme design.
Se også sammendrag av artikkel som tar for seg unge heterofile kvinners opplevelse av kjærestevold.
I en studie med fire respondenter kan man ikke trekke generelle slutninger. Imidlertid åpner et slikt materiale for grundige analyser av temaer som kommer fram i det ungdommene forteller. Dette gjorde det mulig å identifisere både likheter til erfaringene i heterofile forhold, og faktorer hvor kjærestens kjønn hadde betydning. Forskerne fant at disse faktorene stemmer overens med de få internasjonale studiene som finnes av kjærestevold hos seksuelle minoriteter.
Psykisk vold er verst
Flere av ungdommene fortalte at den psykiske volden i forholdet var verre å leve med enn den fysiske. En av guttene sa at grunnen til det var at den psykiske mishandlingen kunne pågå i dager eller uker, mens fysisk vold var enkeltstående hendelser. Ungdommene fortalte også om skam og at de la skylden på seg selv for volden de ble utsatt for.
Men forskerne fikk også høre historier om motstand til volden. Noen truet voldsutøveren med politianmeldelse. En av guttene passet på å slette meldinger og app-er som Snapchat hver gang han skulle møte sin sjalu kjæreste, men reinstallerte app-ene så fort møtet var over.
Dette er temaer som er velkjente fra forskning på vold i nære relasjoner i heterofile forhold. Men en grundigere analyse av fortellingene identifiserte også tilleggsbelastninger for ungdommer når volden oppstår i likekjønnet forhold.
Andres negative reaksjoner gir tilleggsbelastninger
Alle de fire ungdommene hadde i ung alder fortalt venner og familie at de var tiltrukket av personer av sitt eget kjønn. De hadde opplevd både støttende, avvisende og aggressive reaksjoner fra omverdenen. Det var særlig klassekamerater som reagerte negativt. Blant annet opplevde begge guttene å bli angrepet og kastet ut fra garderoben i gymtimene. En av jentene, som bodde i fosterfamilie, opplevde så sterke homofobe reaksjoner fra jevnaldrende at hun måtte få et nytt fosterhjem i en annen by.
Disse reaksjonene flettet seg inn i fortellingene om det voldelige forholdet. Ungdommer som mangler støtte hos foreldre eller jevnaldrende kan tvinges til å søke denne støtten andre steder. Det kan gjøre dem til et lettere bytte for personer som utøver vold.
Også det å åpne seg om volden ble møtt med alt fra støtte til aggresjon. Alle fire ungdommene fortalte at de følte at deres seksuelle identitet var en belastning for familien. Det gjorde det ekstra vanskelig å fortelle om volden. Ungdommene følte at det var å gi sine nærmeste enda en belastning. Denne følelsen kan gjenfinnes i internasjonale studier av vold i likekjønnede forhold. Belastningen ved å fortelle om volden vil øke dersom en eller begge i forholdet skjuler sin seksuelle identitet.
Usynlig vold
Selv om Norge og Sverige regnes blant verdens mest likestilte land, anses vold som et kjønnet fenomen også her. Det er vanlig å tenke på vold i parrelasjoner som et fenomen hvor mannen utøver vold mot kvinnen. Det kan føre til at ungdom som utsettes for vold fra en kjæreste av samme kjønn ikke gjenkjenner det de utsettes for som vold. En av jentene sa at hun tidligere knapt kjente til at kvinner kan være voldsutøvere, fordi det ikke snakkes om som et strukturelt problem i samfunnet. Hun anså derfor kjærestens oppførsel som tegn på mentale problemer.
En av guttene gikk i parterapi med sin kjæreste, og prøvde å ta opp problemet med kjærestens voldelige oppførsel. Terapeuten tok ikke tak i dette, og gutten mente det skyldes at man ser på partnervold som noe kvinner utsettes for.
Hjelpeapparatet må være oppmerksomme på ekstrabelastningen
Forskning viser at å det å bli utsatt for flere typer vold i oppveksten medfører særlig alvorlige konsekvenser for den utsattes liv. Det kan påvirke mental helse, senere forhold til andre, skoleprestasjoner og jobbmuligheter.
Ungdom flest har et behov for utforskning og økt uavhengighet. I kombinasjon med manglende erfaring kan dette sette dem i risikable situasjoner. Men ungdom rapporterer også at de ikke blir tatt alvorlig hvis de henvender seg til voksne for å få hjelp med vold i et kjæresteforhold. Også heterofile ungdommer forteller dette. Men det er mulig at dette gjelder i enda større grad for seksuelle minoriteter, på grunn av den usynliggjøringen som følger av ideen om at vold er noe gutter utsetter jenter for.
Det er viktig at ansatte i hjelpeapparater er oppmerksomme på de særlige utfordringene LGBTQ-ungdom har når de utsettes for kjærestevold. De må både være oppmerksomme på at vold forekommer også i slike forhold, og at det volden kan være ekstra utfordrende
